Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.

Og for at du skal fortelle din sønn og ditt barnebarn hvordan jeg handlet med Egypt, og om mine tegn som jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.

Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.

For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.

De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se landet. De skal spise resten som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.

De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt—slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dagen de ble til på jorden og til denne dagen. Så snudde han og gikk ut fra Farao.

Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå og tjene Herren deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?

Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?

Moses svarte: Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre; med småfeet vårt og storfeet vårt vil vi gå, for vi har høytid for Herren.

Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.

Nei, ikke slik! Gå nå, dere menn, og tjen Herren, for det var det dere ba om. Og han drev dem ut fra Faraos nærvær.

Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kommer over landet Egypt og spiser all vegetasjon i landet, alt som haglet har latt bli igjen.

Moses rakte ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden brakt med seg gresshoppene.

Gresshoppene kom opp over hele Egypt og slo seg ned i hele Egypts område; de var svært tallrike. Før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det ikke komme slike.

De dekket hele landets overflate, og landet ble mørkt. De åt all vegetasjonen i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det fantes ikke noe grønt tilbake, verken på trærne eller på markens vekster, i hele Egypt.

Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

Og nå, tilgi, jeg ber, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare må fjerne denne døden fra meg.

Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.

Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.

Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.

Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.

Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager.

Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.

Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.

Også buskapen vår må gå med oss; ikke én hov skal bli igjen. For av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.

Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.

Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.