2 Mosebok 16:21
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de sanket det hver morgen, hver mann etter som han trengte til mat. Og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
Each morning, everyone gathered as much as they needed, and when the sun grew hot, it melted away.
Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de sankede hver Morgen deraf, hver saa meget, som han kunde æde, men naar Solen (skinnede) hed, saa smeltedes det.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
So they gathered it every morning, every man according to his need; and when the sun became hot, it melted.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det.
Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
And they gathered it all morniges: euery ma as moch as suffised for his eatinge, for as sone as the hete of the sonne came it moulte.
And euery mornynge they gathered for them selues, as moch as euery one ate: but as soone as it was whote of the Sonne, it melted awaye.
And they gathered it euery morning, euery man according to his eating: for when the heate of the sunne came, it was melted.
And they gathered all mornynges euery man as muche as sufficed for his eatyng: and assoone as the heate of the sunne came, it moult.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
And they gather it morning by morning, each according to his eating; when the sun hath been warm, then it hath melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they took it up morning by morning, every man as he had need: and when the sun was high it was gone.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
So they gathered it each morning, each person according to what he could eat, and when the sun got hot, it would melt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to homere for én mann. Og alle lederne for forsamlingen kom og fortalte Moses.
23Og han sa til dem: 'Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbaten, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, skal dere legge til side for å oppbevares til morgenen.'
24Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
25Og Moses sa: 'Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.
26Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, som er sabbaten, skal det ikke være noe.
27Og det skjedde at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ingenting.
11Og Herren talte til Moses og sa:
12'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'
13Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
15Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'
17Og Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mer, noen mindre.
18Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke. Hver mann samlet etter sitt behov.
19Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
20Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.
4Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.'
6Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge som bedellium.
8Folket gikk omkring, samlet det og malte det i håndkvern eller knuste det i morter, kokte det i kjele og laget kaker av det. Det smakte som frisk olje.
9Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver mann på sitt sted, la ingen gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.
30Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31Og Israels hus kalte det manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.
32Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'
33Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'
31En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren omkring, en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre siden, rundt om leiren, og omtrent to alen høyt på marken.
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt omkring leiren.
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
21Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
8Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
21Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
18Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
3Og de mottok fra Moses alle offergavene som Israels barn hadde brakt for arbeidet med tjenesten i helligdommen, for å utføre det. Og de brakte fortsatt frivillige offergaver til ham hver morgen.
12Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.
24hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn.
11Og de spiste av det gammelt lagrede kornet i landet dagen etter påske, usyret brød og ristet korn den samme dagen.
12Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; og hva som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp med ild.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket. Folket sto foran Moses fra morgen til kveld.
2Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
34Og folket tok sin deig før den hadde hevet, deres elteboller pakket i sine klær på sine skuldre.
21"Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."
16På den første dagen skal det være en hellig samling for dere, og på den sjuende dagen skal det være en hellig samling for dere; ingen slags arbeid skal gjøres disse dagene, bare det som hver mann trenger å spise, det alene kan gjøres av dere.