4 Mosebok 14:39

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:4 : 4 Da folket hørte disse onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hans hjerte blir sint på Herren.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, de har søkt deg i nød, de har hvisket en bønn da din tuktelse var over dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Israels barn gråt over Moses på Moabs sletter i tretti dager, så var dagene med gråt og sorg over Moses til ende.

  • 78%

    40Og tidlig om morgenen sto de opp og dro opp til fjellets topp, og sa: «Se, her er vi, og vi skal gå opp til det stedet som Herren har sagt, for vi har syndet.»

    41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.

  • 77%

    1Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.

    2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»

    3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»

  • 77%

    5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

    6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker sine klær.

  • 1Og Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.

  • 13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

  • 76%

    9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.

    10Og Herren talte til Moses og sa:

  • 76%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.

  • 11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'

  • 75%

    36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rykte om landet,

    37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.

    38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, levde blant de menn som dro for å utforske landet.

  • 29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,

  • 12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.

  • 3Så Moses og Eleasar presten talte til dem på Moabs slettene ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

  • 10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 15Og Moses talte til Herren og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 14Og Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg når du skal dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag. Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.

  • 11Og Moses befalte folket den dagen og sa:

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 7Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 3Det skjedde i det førtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden, at Moses talte til Israels barn i henhold til alt det HERREN hadde befalt ham å si til dem.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 16Og Herren talte til Moses og sa:

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 52Og Herren talte til Moses og sa:

  • 2Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 2Moses, min tjener, er død; stå nå opp, og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa: