4 Mosebok 14:39
Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt.
Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye.
Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget.
Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
Da Moses fortalte dette til alle Israels barn, sørget folket dypt.
When Moses relayed these words to all the Israelites, the people mourned greatly.
Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
Og Mose talede disse Ord til alle Israels Børn; da sørgede Folket saare.
And Moses told these sayings unto all the children of Israel: and the people mourned greatly.
Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
And Moses told these sayings to all the children of Israel: and the people mourned greatly.
Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig.
Da Moses fortalte disse ordene til Israels barn, sørget folket meget.
And Moses tolde these sayenges vnto all the childern of Ysrael and the people toke great sorowe.
And Moses spake these wordes vnto all the children of Israel. The toke the people greate sorowe.
Then Moses tolde these sayings vnto all the children of Israel, and the people sorowed greatly.
And Moyses tolde these sayinges vnto all the chyldren of Israel, and the people toke great sorowe.
And Moses told these sayings unto all the children of Israel: and the people mourned greatly.
Moses told these words to all the children of Israel: and the people mourned greatly.
And Moses speaketh these words unto all the sons of Israel, and the people mourn exceedingly,
And Moses told these words unto all the children of Israel: and the people mourned greatly.
And Moses told these words unto all the children of Israel: and the people mourned greatly.
And when Moses put these words before the children of Israel, the people were full of grief.
Moses told these words to all the children of Israel: and the people mourned greatly.
When Moses told these things to all the Israelites, the people mourned greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israels barn gråt over Moses på Moabs sletter i tretti dager, så var dagene med gråt og sorg over Moses til ende.
40Og tidlig om morgenen sto de opp og dro opp til fjellets topp, og sa: «Se, her er vi, og vi skal gå opp til det stedet som Herren har sagt, for vi har syndet.»
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
1Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker sine klær.
1Og Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.
10Og Herren talte til Moses og sa:
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rykte om landet,
37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, levde blant de menn som dro for å utforske landet.
29Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
3Så Moses og Eleasar presten talte til dem på Moabs slettene ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
15Og Moses talte til Herren og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
14Og Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg når du skal dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag. Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.
11Og Moses befalte folket den dagen og sa:
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
3Det skjedde i det førtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden, at Moses talte til Israels barn i henhold til alt det HERREN hadde befalt ham å si til dem.
65For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
16Og Herren talte til Moses og sa:
10Herren talte til Moses og sa:
11Og Herren talte til Moses og sa:
52Og Herren talte til Moses og sa:
2Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
2Moses, min tjener, er død; stå nå opp, og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
13Og Herren talte til Moses og sa: