2 Mosebok 12:30
Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død.
Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, alle hans tjenere og hele Egypt, og det ble et stort skrik i landet; for det var ikke et hus uten en død.
Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke noe hus hvor det ikke var en død.
Pharaoh got up during the night, along with all his officials and all the Egyptians, and there was loud wailing in Egypt, for there was no house without someone dead.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.
Da opstod Pharao samme Nat, og alle hans Tjenere og alle Ægypterne, og der blev et stort Skrig i Ægypten; thi der var ikke et Huus, at der jo var en Død udi.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
And Pharaoh rose in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det oppstod et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var død.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde.
Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne; og et stort skrik hørtes i Egypten, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.
And Pharaoh{H6547} rose up{H6965} in the night,{H3915} he, and all his servants,{H5650} and all the Egyptians;{H4714} and there was a great{H1419} cry{H6818} in Egypt;{H4714} for there was not a house{H1004} where there was not one dead.{H4191}
And Pharaoh{H6547} rose up{H6965}{(H8799)} in the night{H3915}, he, and all his servants{H5650}, and all the Egyptians{H4714}; and there was a great{H1419} cry{H6818} in Egypt{H4714}; for there was not a house{H1004} where there was not one dead{H4191}{(H8801)}.
Than Pharao arose the same nyghte and al his servauntes ad all the Egiptians, and there was a great crieng thorowe out Egipte, for there was no housse where there was not one dead.
Then Pharao arose ye same night, and all his seruauntes, and all the Egipcians, & there was a greate crye in Egipte: for there was no house wherin there was not one deed.
And Pharaoh rose vp in the night, he, and all his seruants and all the Egyptians: and there was a great crye in Egypt: for there was no house where there was not one dead.
And Pharao rose in the nyght, he and his seruauntes, and all the Egyptians, and there was a great crye in Egypt: for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for [there was] not a house where [there was] not one dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh riseth by night, he and all his servants, and all the Egyptians, and there is a great cry in Egypt, for there is not a house where there is not `one' dead,
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Then Pharaoh got up in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and a great cry went up from Egypt; for there was not a house where someone was not dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
Pharaoh got up in the night, along with all his servants and all Egypt, and there was a great cry in Egypt, for there was no house in which there was not someone dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til den førstefødte av fangeren i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.
4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå ut gjennom Egypts land.
5 Alle de førstefødte i Egypts land skal dø, fra faraos førstefødte, som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken bak kvernen, og alle førstefødte av dyrene.
6 Det skal bli et stort skrik over hele Egypts land, slikt som det ikke har vært før, og heller ikke skal bli igjen.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, gå ut fra folket mitt, både du og Israels barn, og gå, tjen Herren som dere har sagt.
12 For jeg vil dra gjennom Egyptens land denne natten, og slå alle førstefødte i Egyptens land, både mennesker og dyr, og på alle Egyptens guder vil jeg fullbyrde dommen. Jeg er Herren.
13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene dere er i, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke være over dere til å ødelegge dere, når jeg slår Egyptens land.
22 Og dere skal ta en kvist med isop og dyppe den i blodet som er i kummen, og stryke blodet på dørlistene og på de to sidepostene av døren; og ingen av dere skal gå ut gjennom døren til sitt hus før morgenen.
23 For Herren vil dra gjennom for å slå egypterne; men når han ser blodet på dørlistene og på de to sidepostene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn i husene deres for å slå dere.
33 Og egypterne forlangte sterkt at folket skulle dra ut av landet med hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
4 For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde slått blant dem. Og over deres guder fullbyrdet Herren dommer.
6 Neste dag gjorde Herren dette, og alt av egypternes buskap døde. Men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
7 Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
19 Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken, for over alle mennesker og dyr som blir funnet på marken og ikke kommer inn i husene, skal haglet komme ned over, og de skal dø.
20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
6 De skal fylle husene dine, og husene til alle dine tjenere, og alle egypternes hus, slik som verken dine fedre eller dine fedres fedre noen gang har sett fra den dag de var på jorden til denne dag. Og han vendte seg og gikk ut fra farao.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
27 Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:
5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
8 Han som slo Egypts førstefødte, både av mennesker og dyr.
9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og hans tjenere.
15 Og da Farao ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i landet Egypt, både førstefødte av mennesker og av dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, hanner; men alle førstefødte av mine barn løser jeg.'
24 I morgenvaktens time, så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og skapte forvirring blant egypterne.
15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på selve dagen skjedde det at alle Herrens hærer dro ut fra Egyptens land.
42 Det er en natt som skal holdes i aktelse for Herren for å bringe dem ut av Egyptens land; det er den natten for Herren som skal holdes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
1 Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.
24 Og Herren gjorde så, og der kom en tung sværm av fluer inn i faraos hus og hans tjeneres hus, og i hele Egyptens land ble jorden ødelagt på grunn av fluesvermene.
28 Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
17 Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans stormenn og hele hans folk;
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.
21 Fisken i elven døde, og elven stinket, så egypterne ikke kunne drikke av vannet i elven. Og blod var over hele Egyptens land.
13 Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
36 Han slo også alle førstefødte i deres land, førstefruen av all deres kraft.
8 Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
12 Og Moses og Aron gikk ut fra farao, og Moses ropte til Herren angående froskene som han hadde brakt mot farao.