HERREN talte til Moses og Aron i landet Egypt og sa:

Denne måneden skal være for dere begynnelsen på månedene; den skal være den første måneden i året for dere.

Si til hele Israels menighet: Den tiende dagen i denne måneden skal hver husstand ta seg ut et lam, etter familiene, ett lam for hvert hus.

Er husstanden for liten til et lam, skal han og den nærmeste naboen ta ett sammen etter tallet på personene; dere skal beregne lammet etter det hver enkelt pleier å spise.

Dyret skal være uten lyte, et årsgammelt hannkjønn. Dere kan ta det fra sauene eller fra geitene.

Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det mot kvelden.

Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på overkarmen på de husene hvor de spiser det.

De skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild, med usyret brød; og de skal spise det sammen med bitre urter.

Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild – hodet, føttene og innvollene.

Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.

Slik skal dere spise det: med beltet festet om livet, skoene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Dette er HERRENS påske.

For denne natten vil jeg gå gjennom landet Egypt og slå all førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er HERREN.

Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.

Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for HERREN gjennom alle slekter; dere skal holde den som en evig forskrift.

I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede på den første dagen skal dere få surdeigen bort fra husene deres. For hver den som spiser noe syret fra den første til den sjuende dagen, den sjelen skal utryddes fra Israel.

På den første dagen skal dere ha en hellig samling, og på den sjuende dagen en hellig samling. Ingen slags arbeid skal gjøres på disse dagene; bare det som hver enkelt trenger til mat, det alene kan dere gjøre.

Dere skal holde høytiden med usyret brød. For nettopp denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.

I den første måneden, fra den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.

I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe syret, skal utryddes fra Israels menighet – enten han er innflytter eller innfødt i landet.

Dere skal ikke spise noe syret. I alle deres bosteder skal dere spise usyret brød.

Så kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå og velg dere ut et lam etter familiene deres, og slakt påskeofferet.

Ta et knippe isop, dypp det i blodet som er i fatet, og stryk noe av blodet i fatet på overkarmen og de to dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.

For HERREN vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på overkarmen og på de to dørstolpene, skal HERREN gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå dere.

Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine sønner til evig tid.

Når dere kommer til det landet HERREN vil gi dere, slik han har lovet, skal dere holde denne tjenesten.

Når barna deres da spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?

Da skal dere si: Det er påskeofferet for HERREN, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men frelste våre hus. Da bøyde folket hodet og tilba.

Israels barn gikk bort og gjorde som HERREN hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.

Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.

Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.

Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg!

Egypterne la sterkt press på folket for å få dem raskt ut av landet. For de sa: Vi er alle dødsens.

Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.

Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og de ba egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.

HERREN lot folket finne velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.

Israels barn brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen menn til fots, utenom barna.

En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe – svært mye buskap.

De bakte kaker av den deigen de hadde tatt med ut av Egypt, usyret, fordi den ikke var hevet. De var drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde ikke rukket å stelle i stand niste til seg selv.

Oppholdet for Israels barn, som hadde bodd i Egypt, varte i fire hundre og tretti år.

Ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut fra landet Egypt.

Det er en natt som skal holdes i ære for HERREN, fordi han førte dem ut av landet Egypt. Denne natten tilhører HERREN; den skal alle Israels barn holde gjennom alle slekter.

HERREN sa til Moses og Aron: Dette er forskriften for påsken: Ingen utlending skal spise av den.

Men en hver manns slave som er kjøpt for penger – når du har omskåret ham – da kan han spise av den.

En tilflytter og en leietjener skal ikke spise av den.

I ett og samme hus skal den spises. Dere må ikke bringe noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noen av beina på den.

Hele Israels menighet skal holde den.

Når en fremmed bor hos deg og vil holde påsken for HERREN, skal alle menn hos ham omskjæres; da kan han komme nær og holde den, og han skal være som en innfødt i landet. Ingen uomskåret må spise av den.

Samme lov skal gjelde for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.

Slik gjorde alle Israels barn; slik HERREN hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

Og på den samme dagen førte HERREN Israels barn ut av landet Egypt, ordnet i sine hærflokker.