Påbud om å hellige alt førstefødt til Herren

1

Og Herren talte til Moses og sa:

2

Hellige for meg alt det førstefødte, alt som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og dyr; det er mitt.

Instruks om usyret brød som årlig minne om utfrielsen

3

Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut av Egypt, ut av trelldommens hus. For med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Det skal ikke spises gjæret brød.

4

Denne dagen dro dere ut, i måneden Abib.

5

Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene, som han med ed lovte dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

6

I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.

7

Usyret brød skal spises i sju dager; det skal ikke finnes gjæret brød hos deg, og det skal ikke finnes surdeig hos deg i hele ditt område.

8

På den dagen skal du fortelle din sønn: Dette skjer på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

9

Det skal være som et tegn på hånden din og som en påminnelse mellom øynene dine, for at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd har Herren ført deg ut av Egypt.

10

Derfor skal du holde denne forordningen til fast tid, år etter år.

Innvielse og utløsning av førstefødte, med undervisning til barna

11

Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,

12

da skal du skille ut for Herren alt som åpner mors liv. Hver førstefødt som kommer av husdyrene du har, av hankjønn, skal tilhøre Herren.

13

Hver førstefødt av et esel skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke vil løse det ut, skal du bryte nakken på det. Og alle førstefødte av menneske blant dine barn skal du løse ut.

14

Når sønnen din siden spør deg: Hva betyr dette? skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av trelldommens hus.

15

Da farao hardnakket ikke ville la oss gå, drepte Herren alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og av buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine barn løser jeg ut.

16

Det skal være som et tegn på hånden din og som en påminnelse mellom øynene dine, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Omvei gjennom ørkenen; Josefs bein medtas, leir ved Etam

17

Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

18

Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.

19

Moses tok med seg Josefs bein; for han hadde høytidelig latt Israels barn sverge: Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine bein med dere herfra.

20

De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.

Skysøylen og ildsøylen leder folket dag og natt

21

Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

22

Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.