HERREN talte til Moses og Aron i landet Egypt og sa:

«Denne måneden skal være den første måneden for dere. Den skal være årets første måned.

Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, ett lam for hvert hus.

Dersom husstanden er for liten til å spise opp et helt lam, skal han og hans nærmeste nabo ta ett sammen, etter antall personer. Dere skal regne ut hvor mye hver enkelt kan spise av lammet.

Lammet skal være uten feil, et hannlam, ett år gammelt. Dere kan ta det fra sauene eller fra geitene.

Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels forsamling slakte det i skumringen.

De skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren på de husene hvor de spiser det.

Den natten skal de spise kjøttet, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter.

Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild — med hode, legger og innvoller.

Dere skal ikke la noe av det bli liggende til om morgenen. Det som er igjen om morgenen, skal dere brenne opp med ild.

Og slik skal dere spise det: med belte om livet, sandaler på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er HERRENS påske.

For den natten vil jeg gå gjennom landet Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet Egypt, både av mennesker og dyr. Og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er HERREN.

Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.

Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for HERREN. I alle slektledd skal dere feire den som en evig forskrift.

I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For den som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, den personen skal utryddes fra Israel.

Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den sjuende dagen en hellig samling. Intet arbeid skal gjøres på disse dagene. Bare det som enhver trenger å spise, det alene kan dere lage til.

Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne dagen førte jeg hærene deres ut av landet Egypt. Dere skal holde denne dagen i alle slektledd som en evig forskrift.

I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød, helt til den enogtyvende dagen i måneden om kvelden.

I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For den som spiser noe som er syret, den personen skal utryddes fra Israels menighet, enten han er fremmed eller innfødt i landet.

Dere skal ikke spise noe som er syret. I alle boliger skal dere spise usyret brød.»

Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: «Gå og velg ut et lam for hver av familiene deres, og slakt påskelammet.

Ta så et knippe isop og dypp det i blodet som er i skålen, og stryk det på bjelken over døren og på de to dørstolpene med blodet som er i skålen. Og ingen av dere skal gå ut gjennom døren til sitt hus før om morgenen.

For HERREN vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken over døren og på de to dørstolpene, vil HERREN gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere.

Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine sønner til evig tid.

Og når dere kommer til det landet HERREN vil gi dere, slik han har lovet, da skal dere holde denne tjenesten.

Og når barna deres spør dere: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?'

Da skal dere svare: 'Det er HERRENS påskeoffer, han som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.'» Og folket bøyde seg ned og tilba.

Israels barn gikk bort og gjorde som HERREN hadde befalt Moses og Aron. Slik gjorde de.

Og det skjedde ved midnatt at HERREN slo alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte hos Farao som satt på sin trone, til den førstefødte hos fangen som var i fengselet, og alle førstefødte blant dyrene.

Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke ett hus hvor det ikke var en død.

Han kalte til seg Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp! Dra ut fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.

Ta også med småfeet og storfeet, slik dere har sagt, og gå! Og velsign meg også.»

Egypterne presset hardt på folket for å sende dem raskt ut av landet, for de sa: «Vi dør alle sammen!»

Folket tok deigen sin før den var syret, med baketrauene innsvøpt i kappene sine på skuldrene.

Israels barn gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om sølvgjenstander og gullgjenstander og klær.

HERREN ga folket gunst i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik tok de med seg egypternes rikdom.

Israels barn brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots, foruten barn.

En stor, blandet folkemengde dro også opp med dem, og småfe og storfe, en veldig stor buskap.

De bakte usyrede kaker av deigen de hadde brakt med seg fra Egypt, for den var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke laget seg noen reisekost.

Israels barns opphold i Egypt hadde vart i fire hundre og tretti år.

Da de fire hundre og tretti årene var til ende, på denne selvsamme dagen, dro alle HERRENS hærskarer ut av landet Egypt.

Det var en natt da det ble holdt vake for HERREN, fordi han førte dem ut av landet Egypt. Denne natten tilhører HERREN, og den skal holdes av alle Israels barn i alle slektledd.

HERREN sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften for påsken: Ingen fremmed skal spise av den.

Men enhver manns tjener som er kjøpt for penger, kan spise av den når du har omskåret ham.

En tilreisende og en leiearbeider skal ikke spise av den.

I ett og samme hus skal den spises. Du skal ikke bære noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noe ben på det.

Hele Israels menighet skal holde denne høytiden.

Når en fremmed bor hos deg og vil holde påske for HERREN, skal alle hans menn omskjæres. Da kan han komme og holde den, og han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av den.

Samme lov skal gjelde for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.»

Alle Israels barn gjorde dette. Som HERREN hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

På denne selvsamme dagen førte HERREN Israels barn ut av landet Egypt, ordnet etter sine hærskarer.