Og HERREN talte til Moses og sa:

Hellige for meg alt førstefødt, alt som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og av dyr. Det er mitt.

Og Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere gikk ut av Egypt, ut av trellehuset, for med sterk hånd førte HERREN dere ut derfra. Det skal ikke spises noe syret brød.

Denne dagen drar dere ut, i måneden Abib.

Og det skal skje, når HERREN fører deg inn i kanaaneernes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han sverget dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne gudstjenesten i denne måneden.

I syv dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en høytid for HERREN.

Usyret brød skal spises i syv dager, og det skal ikke sees syret brød hos deg, og det skal ikke sees surdeig hos deg i hele ditt land.

Og du skal fortelle din sønn på den dagen og si: Dette er på grunn av det HERREN gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

Og det skal være for deg som et tegn på din hånd og som en påminnelse mellom dine øyne, for at HERRENs lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte HERREN deg ut av Egypt.

Derfor skal du holde denne forskriften til dens fastsatte tid, fra år til år.

Og det skal skje, når HERREN fører deg inn i kanaaneernes land, slik han sverget for deg og dine fedre, og gir det til deg,

da skal du overgi til HERREN alt som åpner mors liv, og hver førstefødt som kommer fra dyrene dine. Hannkjønnene skal tilhøre HERREN.

Og hvert førstefødt esel skal du løse ut med et lam, og dersom du ikke vil løse det ut, skal du bryte nakken på det. Og alle førstefødte blant mennesker, blant dine barn, skal du løse ut.

Og det skal skje, når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? Da skal du si til ham: Med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt, ut av trellehuset.

Og det skjedde, da Farao var hard og ikke ville la oss fare, da drepte HERREN alle de førstefødte i landet Egypt, både førstefødte av mennesker og førstefødte av dyr. Derfor ofrer jeg til HERREN alt hannkjønn som åpner mors liv, men alle de førstefødte blant mine barn løser jeg ut.

Og det skal være som et tegn på din hånd og som en hodebånd mellom dine øyne. For med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt.

Og det skjedde, da Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, enda den var den nærmeste. For Gud sa: Folket kunne angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

Men Gud lot folket ta omveien gjennom ødemarken mot Sivhavet. Og Israels barn dro opp fra landet Egypt, rustet til strid.

Og Moses tok med seg Josefs ben, for Josef hadde tatt en høytidelig ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben opp herfra med dere.

Og de brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ødemarken.

Og HERREN gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å vise dem veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.

Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.