Herren sa til Moses og Aron i Egypt:

Denne måneden skal være den første måneden for dere, den første i året.

Tal til hele Israels menighet og si: Den tiende dagen i denne måneden skal hver husstand ta seg et lam, ett lam for hver familie, ett lam for hvert hus.

Men er huset for lite til et lam, skal han og den nærmeste naboen ta ett sammen, etter tallet på personer. Etter det hver kan spise, skal dere regne lammet.

Lammet skal være et hannkjønn uten lyte, et årsgammelt. Dere kan ta det fra sauene eller fra geitene.

Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det ved skumringen.

De skal ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på dørbjelken på de husene hvor de spiser det.

Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ild, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter.

Dere må ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men bare stekt over ild, med hodet, bena og innvollene.

Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen. Det som blir til overs om morgenen, skal dere brenne opp i ild.

Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.

For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.

Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.

Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal holde den som en høytid for Herren; gjennom alle slektsledd skal dere holde den som en evig forskrift.

I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene. For hver den som spiser noe syret fra den første dagen til den sjuende, skal utryddes fra Israel.

Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den sjuende dagen en hellig samling. Ikke noe arbeid skal gjøres disse dagene. Bare det enhver trenger for å spise, alene det kan gjøres for dere.

Dere skal holde høytiden for de usyrede brødene. For på denne selve dagen førte jeg hærflokkene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slektsledd som en evig forskrift.

I den første måneden, fra den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden.

I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe som er syret, skal den personen utryddes fra Israels menighet, enten han er innflytter eller innfødt i landet.

Dere skal ikke spise noe syret. I alle deres bosteder skal dere spise usyret brød.

Moses kalte til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet.

Ta en bunt isop, dypp den i blodet i skålen og stryk noe av blodet i skålen på dørbjelken og de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom husdøren før om morgenen.

For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå.

Dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine barn for alltid.

Når dere kommer inn i det landet Herren vil gi dere, slik han har sagt, skal dere holde denne tjenesten.

Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?

Da skal dere svare: Dette er påskeoffer for Herren. Han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men våre hus sparte han. Da bøyde folket seg og tilba.

Israelittene gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.

Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.

Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.

Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.

Egypterne presset på folket for å få dem raskt ut av landet, for de sa: Vi dør alle sammen!

Folket tok deigen sin før den var blitt syret, de bar deigtrauene sine bundet inn i kappene over skuldrene.

Israelittene gjorde som Moses hadde sagt, og ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær.

Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de Egypt.

Israelittene brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots, foruten kvinner og barn.

Også en stor, blandet flokk dro opp sammen med dem, dessuten småfe og storfe, en meget stor buskap.

De bakte usyrede kaker av deigen de hadde tatt med fra Egypt, for den var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde heller ikke gjort i stand niste for seg.

Den tiden Israels barn bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

Da de fire hundre og tretti årene var til ende, på selve denne dagen, dro alle Herrens hærskarer ut av Egypt.

Det var en våkenatt for Herren for å føre dem ut av Egypt. Denne natten skal være en våkenatt for Herren for alle israelittene gjennom alle slekter.

Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskeofferet: Ingen fremmed skal spise av det.

Men en slave som er kjøpt for penger, kan spise av det når du har omskåret ham.

En tilreisende og en leiearbeider må ikke spise av det.

Det skal spises i ett og samme hus. Du skal ikke føre noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noen bein på det.

Hele Israels menighet skal feire det.

Når en fremmed som bor hos deg, vil holde påske for Herren, skal alle av hankjønn hos ham omskjæres. Da kan han komme nær og holde den, og han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret må spise av det.

Én lov skal gjelde både for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.

Alle israelittene gjorde slik som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.

På selve denne dagen førte Herren Israels barn ut av Egypt etter sine hæravdelinger.