Herren sa til Moses:

Viel til meg hver førstefødt, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både hos mennesker og hos husdyr; det tilhører meg.

Moses sa til folket: Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, av slavehuset; for med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Det skal ikke spises syret brød.

I dag drar dere ut, i måneden Abib.

Når Herren fører deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hivittenes og jebusittenes land, slik han med ed lovet dine fedre å gi deg — et land som flyter av melk og honning — da skal du holde denne skikken i denne måneden.

I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen er det høytid for Herren.

I sju dager skal det spises usyret brød; hos deg skal det ikke finnes noe syret brød, og det skal ikke finnes surdeig i hele ditt område.

Den dagen skal du fortelle din sønn og si: Det er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

Det skal være et tegn på hånden din og et minne mellom øynene dine, for at Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.

Du skal holde denne forskriften til dens fastsatte tid, år etter år.

Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,

da skal du overgi til Herren alt som åpner mors liv; alt det som åpner mors liv blant buskapen du har — det som er hankjønn — skal tilhøre Herren.

Hver førstefødt esel skal du løse med et lam; men hvis du ikke løser den, skal du bryte nakken på den. Hver førstefødt blant dine sønner skal du løse.

Når din sønn siden spør deg: Hva betyr dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.

Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.

Det skal være et tegn på hånden din og et minnetegn mellom øynene dine; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.

Moses tok med seg beina til Josef, for Josef hadde tatt Israels sønner i en høytidelig ed og sagt: Gud skal sannelig se til dere; da skal dere føre mine bein opp herfra med dere.

Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved grensen til ørkenen.

Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.

Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.