4 Mosebok 10:36
Når den slo seg ned, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.»
Når den slo seg ned, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.»
Og når den stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.
Og når den stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til de mange tusener i Israel.
Og når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels titusener av tusener.
Og når den stoppet, sa han: Vend tilbake, Herre, til de tallrike tusener av Israel.
Og når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til mange tusen i Israel.
Når arken hvilte, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels ti tusen ganger tusen.»
Og når den stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til de ti tusen tusener av Israel.
Og når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.
Og da den hvilte, sa han: «Vend tilbake, o Herre, til Israels mange tusener.»
Og når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.
Når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels tusener.
And whenever it came to rest, he would say, "Return, LORD, to the countless thousands of Israel."
Når den hvilte, sa han: "Vend tilbake, Herre, til Israels tusener."
Og naar de hvilede, sagde han: Kom tilbage, Herre, til Israels ti tusinde (Gange) Tusinde.
And when it rested, he said, Return, O LORD, unto the many thousands of Israel.
Når arken stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til de mange tusener av Israel.
And when it rested, he said, Return, O LORD, to the many thousands of Israel.
Når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til de tusen tusener av Israels tusener.
Når den hvilte, sa han: 'Kom tilbake, Herre, til Israels ti tusener.'
Når den hvilte, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels titusener av tusener.
Og når den roet seg, sa han: Ta deg hvile, Herre, og gi velsignelse til Israels familier.
And when the arcke rested he sayde returne Lorde vnto the many thousandes of Ysrael.
And whan it rested, he sayde: Come agayne O LORDE vnto the multitude of the thousandes of Israel.
And when it rested, hee sayde, Returne, O Lord, to the many thousands of Israel.
And when the arke rested, he sayde: Returne O Lord, vnto the many thousandes of Israel.
And when it rested, he said, Return, O LORD, unto the many thousands of Israel.
When it rested, he said, Return, Yahweh, to the ten thousands of the thousands of Israel.
And in its resting he saith, `Return, O Jehovah, `to' the myriads, the thousands of Israel.'
And when it rested, he said, Return, O Jehovah, unto the ten thousands of the thousands of Israel.
And when it rested, he said, Return, O Jehovah, unto the ten thousands of the thousands of Israel.
And when it came to rest, he said, Take rest, O Lord, and give a blessing to the families of Israel.
When it rested, he said, "Return, Yahweh, to the ten thousands of the thousands of Israel."
And when it came to rest he would say,“Return, O LORD, to the many thousands of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Reis deg, HERRE, til din hvile, du og din styrkes ark.
33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å lete ut et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
35Når arken dro av sted, sa Moses: «Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg flykte for deg.»
41Nå, Herre Gud, reis deg til ditt hvilested, du og din styrkes ark: la dine prester, Herre Gud, bli kledd med frelse, og la dine hellige fryde seg i godhet.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
17Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, forble de i leiren.
19Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.
20Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
5Og da Herrens pakts ark kom til leiren, ropte hele Israel med et så stort rop at jorden skalv.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store ropet i hebreernes leir? Da skjønte de at Herrens ark var kommet til leiren.
7Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort vel mot deg.
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i henhold til alt han lovte: ikke ett ord har slått feil av alle hans gode løfter, som han lovte ved sin tjener Moses.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens pakts ark fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fienders hånd.
3og befalte folket: Når dere ser Herrens, deres Guds, paktens ark og prestene, levittene, som bærer den, da skal dere bryte opp fra deres sted og følge den.
4Og nå har Herren, deres Gud, gitt deres brødre hvile, slik han lovet dem. Vend nå tilbake og gå til deres telt og til deres eiendomsland som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp: de holdt Herrens befaling etter Herrens befaling, gjennom Moses.
2David reiste seg og dro av sted med alt folket som var med ham fra Baale i Juda for å hente opp Guds ark derfra, den som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner over kjerubene.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
28Slik var reisene til Israels barn etter deres hærer da de dro av sted.
17Guds vogner er tjue tusen, tusener av engler: Herren er blant dem, på Sinai, i det hellige.
6David dro opp med hele Israel til Baala, det vil si Kirjat-Jearim, som tilhører Juda, for å hente derfra Herrens Guds ark, som troner mellom kjerubene, hvor Hans navn blir påkalt.
10Men når dere går over Jordan og bor i det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom, og han gir dere fred fra alle deres fiender rundt omkring, så dere bor trygt;
11Så gikk Herrens ark rundt byen en gang, og de vendte tilbake til leiren og tilbrakte natten der.
2Og han sa: Herren kom fra Sinai, og steg opp fra Seir til dem; han strålte fram fra fjellet Paran, og kom med ti tusen hellige; fra hans høyre hånd kom en ildbadet lov for dem.
25For David sa: "Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk fred, så de kan bo i Jerusalem for alltid."
30Gå og si til dem: Gå tilbake til teltene deres igjen.
6Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
36Og når skyen løftet seg fra tabernaklet, dro Israels barn videre på sine reiser.
8Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
1Og Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Og ha medfølelse med dine tjenere.
13Og så snart de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han okser og gjøkalver.
25Så David og Israels eldste og lederne over tusener gikk for å hente Herrens paktsark med glede fra Obed-Edoms hus.
26Og da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de syv okser og syv værer.
15inntil Herren har gitt deres brødre hvile, slik han ga dere, og de også har overtatt det landet Herren deres Gud gir dem. Så skal dere vende tilbake til deres eget land og eie det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
20Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå foran denne hellige Gud Herren? Og hvem skal han gå opp til for å fjerne seg fra oss?
21Og de sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har brakt tilbake herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
4Og Israels eldste kom, og levittene bar arken.
12Han sa til dem: Dere er overhoder for levittenes fedre. Hellige dere, både dere og deres brødre, så dere kan føre Herrens, Israels Guds, ark opp til det stedet jeg har gjort i stand for den.
7Så skal forsamlingen av folkene omringe deg, og for deres skyld vend tilbake til den høye.
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
14Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
35Så lenge det ligger øde skal det hvile, fordi det ikke hvilte i deres sabbater da dere bodde i det.
2Og det skjedde, mens arken var i Kirjat-Jearim, at tiden gikk, for det var tjue år. Og hele Israels hus sørget etter Herren.