5 Mosebok 9:8
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
Even at Horeb, you provoked the LORD to anger, and the LORD was angry enough with you to destroy you.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
Og I fortørnede Herren ved Horeb, og Herren blev vred paa eder, at han vilde ødelagt eder,
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have stroyed you.
Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
Also in Horeb you provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to destroy you.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
Also in Horeb ye angred the Lorde so that the Lorde was wroth with you, eue to haue destroyed you,
For in Horeb ye angred the LORDE, so that of wrath he wolde haue destroyed you,
Also in Horeb ye prouoked the Lorde to anger so that the Lord was wroth with you, euen to destroy you.
Also in Horeb ye prouoked the Lord to anger, so that the Lorde was wroth with you, euen to haue destroyed you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
even in Horeb ye have made Jehovah wroth, and Jehovah sheweth Himself angry against you -- to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Again in Horeb you made the Lord angry, and in his wrath he would have put an end to you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
At Horeb you provoked him and he was angry enough with you to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
24Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
25Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.
15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.
17Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og brøt dem foran deres øyne.
18Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.
19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.
20Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.
34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
15for Herren din Gud er en nidkjær Gud blant dere, ellers vil Herrens vrede brenne mot deg, og han vil utrydde deg fra jordens overflate.
16Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet ham i Massa.
43Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
14For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
17Så blir Herrens vrede opptent mot dere, og han lukker himmelen så det ikke er noe regn og jorden ikke gir sin grøde, og dere raskt blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
9Da jeg gikk opp til fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.
11Det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, gå ned raskt herfra; for ditt folk som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
58For de vekket hans vrede med sine høye steder, og opprørte ham med sine utskårne bilder.
59Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel.
9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
18Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
6HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.
21Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
32De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld;
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
51Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16Hvis dere bryter Herrens, deres Guds pakt, som han har befalt dere, og går bort og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal snart bli utryddet fra det gode landet som han har gitt dere.
17Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
21Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
16Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
8forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen.