5 Mosebok 9:28
For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
for at ikke landet du førte oss ut fra, skal si: Herren var ikke i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
så ikke det landet du førte oss ut fra, sier: Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ødemarken.
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Otherwise, the land from which you brought us out will say, "The LORD was not able to bring them into the land he promised them, and because he hated them, he brought them out to kill them in the wilderness."
Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
at det Lands (Indbyggere), fra hvilket du udførte os, ikke skulle sige: Fordi Herren ikke kunde føre dem ind i det Land, som han havde tilsagt dem, og for hans Hads Skyld til dem, førte han dem ud, at slaae dem ihjel i Ørken.
Lest the land whence thou broughtest us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilrness.
For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Lest the land from which you brought us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.
for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.
lest the londe whence thou broughtest them saye: Because the Lorde was not able to brynge them in to the londe which he promysed them and because he hated them, therfore he caried them out to destroye them in the wildernesse.
(that the londe wherout thou hast broughte vs, saye not: The LORDE was not able to bringe them in to the lande, that he promysed them, and because he hated them, therfore hath he broughte them out, to destroye the in the wyldernesse:)
Lest the countrey, whence thou broughtest them, say, Because ye Lord was not able to bring them into the land which he promised them, or because he hated them, he caried them out, to slay them in the wildernesse.
Lest the lande whence thou broughtest them, say, The Lorde is not able to bryng them into the land which he promised them, and because he hated them, therefore hath he caryed them out to slay them in the wyldernesse.
Lest the land whence thou broughtest us out say, Because the LORD was not able to bring them into the land which he promised them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
lest the land whence you brought us out say, Because Yahweh was not able to bring them into the land which he promised to them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.
lest the land say from which Thou hast brought us out, Because of Jehovah's want of ability to bring them in unto the land of which He hath spoken to them, and because of His hating them, He brought them out to put them to death in the wilderness;
lest the land whence thou broughtest us out say, Because Jehovah was not able to bring them into the land which he promised unto them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
lest the land whence thou broughtest us out say, Because Jehovah was not able to bring them into the land which he promised unto them, and because he hated them, he hath brought them out to slay them in the wilderness.
Or it may be said in the land from which you have taken them, Because the Lord was not able to take them into the land which he said he would give them, and because of his hate for them, he has taken them out to put them to death in the waste land.
lest the land you brought us out from say, 'Because Yahweh was not able to bring them into the land which he promised to them, and because he hated them, he has brought them out to kill them in the wilderness.'
Otherwise the people of the land from which you brought us will say,“The LORD was unable to bring them to the land he promised them, and because of his hatred for them he has brought them out to kill them in the wilderness.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
16«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget til dem, har han drept dem i ørkenen.»
23Han førte oss ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
29Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut ved din store kraft og ved din utstrakte arm.
11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.
8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
17For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor fryktinngytelse, med tegn og under.
9Og han brakte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
25Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
28Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
12så vokt deg at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
4La det ikke bli sagt i ditt hjerte, etter at Herren din Gud har kastet dem ut foran deg, 'På grunn av min rettferdighet har Herren brakt meg inn for å eie dette landet', men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren dem ut foran deg.
5Ikke på grunn av din rettferdighet, eller hjertets rettskaffenhet går du for å ta deres land i eie, men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle ordet som Herren har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen.
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
8Men fordi Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget til deres fedre, har Herren ført dere ut med sterk hånd og forløst deg fra slavehuset, fra faraos, kongen av Egypt, hånd.
34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
14og ditt hjerte blir opphøyd og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset;
15han som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var brennende slanger, skorpioner, og tørst uten vann, som lot vann strømme ut for deg fra klippen av flint;
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
11Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
37Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og førte deg ut i sin nærhet med sin store kraft fra Egypt.
8Hvis Herren har glede i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
3Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
15Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.