2 Mosebok 24:17
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet, for øynene på israelittene.
Og synet av HERRENs herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
The appearance of the LORD's glory was like a consuming fire on the mountaintop in the sight of the Israelites.
Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
Og Synet af Herrens Herlighed var som en fortærende Ild, øverst paa Bjerget, for Israels Børns Øine.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
Moses så Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
And the sight of the glory of the LORD was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
And the facyon of the glorie of the Lorde was like consumynge fyre on the toppe of the hyll in the syghte of the childern of Israel.
And ye fashion of ye glory of ye LORDE was like a cosumynge fyre vpon the toppe of ye mount in the sight of the children of Israel.
And the sight of the glorie of the Lorde was like consuming fire on the top of the moutaine, in the eyes of the children of Israel.
And the sight of the glory of the Lord, was like consumyng fire on ye top of the hill, in the eyes of ye children of Israel.
And the sight of the glory of the LORD [was] like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the honour of Jehovah `is' as a consuming fire on the top of the mount, before the eyes of the sons of Israel;
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the appearance of the glory of Jehovah was like devouring fire on the top of the mount in the eyes of the children of Israel.
And the glory of the Lord was like a flame on the top of the mountain before the eyes of the children of Israel.
The appearance of the glory of Yahweh was like devouring fire on the top of the mountain in the eyes of the children of Israel.
Now the appearance of the glory of the LORD was like a devouring fire on the top of the mountain in plain view of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket fjellet i seks dager. På den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et verksted av safirstein, klart som selve himmelen.
11Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
10Og det skjedde, da Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, at de snudde seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, i hele Israels barns påsyn, gjennom alle deres reiser.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
16Og det skjedde på den tredje dag, om morgenen, at det var torden og lyn og en tykk sky over fjellet, og lyden av en veldig sterk basun; og hele folket i leiren skalv.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
12Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet ut fra ilden,
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
18Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, ja, en nidkjær Gud.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, lik det synet jeg hadde sett i dalen.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.
27Og jeg så noe som fargen på rav, som utseendet til ild rundt omkring innenfor den, fra utseendet av hoftene oppover, og fra utseendet av hoftene nedover, så jeg noe som utseendet til ild, og det hadde lysstyrke rundt omkring.
28Som utseendet til buen som er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet, og jeg hørte en stemme som talte.
2Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på fjellets topp; og Herren kalte Moses opp på fjellets topp, og Moses gikk opp.
15Og på den dagen da tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålets telt: og om kvelden var det over tabernaklet som ildens skikkelse, til morgenen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
15Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.
15Så ta dere derfor i akt nøye; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
13Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
1Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab, Abihu og sytti av de eldste i Israel. Dere skal tilbe på avstand.»
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
17Og Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme: og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag;
6Så sa Moses: Dette er det som Herren befaler at dere skal gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbares for dere.
2Vær klar om morgenen, og gå tidlig opp på fjellet Sinai, og stå fram for meg på toppen av fjellet.