2 Krønikebok 7:3
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle Israels barn så ilden komme ned og HERRENS herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steinbelegget og tilba og priste HERREN og sa: «For han er god, for hans troskap varer til evig tid.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sang sammen i lovsang og takket Herren: "For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel." Og hele folket ropte med en høy røst da de lovpriste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene. Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
13Det skjedde, da trompetistene og sangerne som én stemme gjorde seg hørt i å prise og takke Herren; og da de løftet stemmen med trompeter, cymbaler og musikkens instrumenter og priset Herren, og sa: For han er god, for hans miskunn varer evig, da ble huset fylt med en sky, Herrens hus.
14Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da folket så dette, ropte de av glede og falt ned på sitt ansikt.
4Kongen og hele folket ofret da slaktoffer for Herrens åsyn.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
3Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i Israels barns øyne.
1Lov Herren. Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
34Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god; hans barmhjertighet varer evig.
31Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.
10Da prestene kom ut av Det hellige sted, fylte skyen Herrens hus,
11slik at prestene ikke kunne stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene sto ved sine oppgaver, og levittene med instrumentene for Herrens musikk, som kong David hadde laget for å prise Herren, fordi Hans miskunn varer til evig tid, når David lovsang ved deres tjeneste. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
7Jeg vil minnes Herrens kjærlighet, Herrens pris, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter sin rikes kjærlighet.
29Da ofringen var fullført, knelte kongen og alle som var til stede med ham og tilbad.
30Kong Esekias og lederne befalte deretter levittene å lovprise Herren med ordene til David og Asaf, seeren. De lovpriste med glede og bøyde hodene og tilbad.
1Takk Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
18Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
6Himmelene forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1Gi takk til Herren, for han er god; hans barmhjertighet varer evig.
2La nå Israel si: Hans barmhjertighet varer evig.
3La nå Arons hus si: Hans barmhjertighet varer evig.
3Og den ene ropte til den andre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.»
6Esra velsignet Herren, den store Gud. Hele folket svarte: Amen, Amen, mens de løftet hendene. De bøyde hodet og tilbad Herren med ansiktet mot jorden.
3Lov Herren, for Herren er god; syng lovsanger til hans navn, for det er godt.
14Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
2For hans nådige godhet er stor mot oss, og Herrens sannhet varer evig. Lovsyng Herren.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.
14Og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden, som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer framfor deg med hele sitt hjerte.
10Hele folket så skyen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden ved inngangen til sine telt.
27Herlighet og ære er foran ham; styrke og glede er i hans bolig.
2Velsignet være Herrens navn fra nå og til evig tid.
3Fra soloppgang til solnedgang skal Herrens navn prises.
27Så reiste prestene, levittene, seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med himlene.
8Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.
5Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hasabnja, Sjerebja, Hodia, Sjevanja og Petaja sa, «Stå opp og velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet; velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og pris.»
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
3Hans verk er preget av ære og prakt, og hans rettferdighet varer evig.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et verksted av safirstein, klart som selve himmelen.