2 Mosebok 34:8
Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilbad.
Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Moses bøyde seg ned til jorden og tilba.
Og Moses skyndte seg, bøide sitt hode mot jorden, og tilbad.
Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
Da bøyde Moses seg hastig mot jorden og tilba.
Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
Moses skyndte seg og bøyde hodet mot jorden og tilba.
Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
Straks bøyde Moses seg til jorden, tilba og kastet seg ned.
Moses quickly bowed to the ground and worshiped.
Moses skyndte seg å bøye seg til jorden og tilbe.
Og Mose skyndte sig, og bukkede sig til Jorden og tilbad.
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
Da skyndte Moses seg, bøyde hodet mot jorden og tilba.
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshiped.
Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
Da falt Moses raskt til jorden og tilba.
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
And Moses bowed hymself to the erth quykly, ad worshipped
And Moses bowed him self downe vnto the earth, and worshiped him,
Then Moses made haste & bowed him selfe to the earth, and worshipped,
And Moyses made haste, and bowed hym selfe to the earth, and worshipped,
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
Moses hurried and bowed his head toward the earth, and worshiped.
And Moses hasteth, and boweth to the earth, and doth obeisance,
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
And Moses made haste, and bowed his head toward the earth, and worshipped.
Then Moses quickly went down on his face in worship.
Moses hurried and bowed his head toward the earth, and worshiped.
Moses quickly bowed to the ground and worshiped
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
26Mannen bøyde hodet og tilba Herren.
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
9Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
7Da gikk Moses ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg for ham og kysset ham. De spurte hverandre om hvordan det sto til, og gikk inn i teltet.
31Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
5De brakte det som Moses hadde befalt, frem foran møteteltet, og hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
6Så sa Moses: Dette er det som Herren befaler at dere skal gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbares for dere.
30Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd, og har laget seg guder av gull.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.
18Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.
8De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
14Og Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget folket, og de vasket klærne sine.
4Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; og forsamlingen ble samlet ved inngangen til møteteltet.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
15Og Moses talte til Herren og sa:
8Moses tok blodet, sprengte det på folket og sa: «Se, blodet av pakten som Herren har inngått med dere etter alle disse ordene.»
9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
4Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."
5Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
1Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab, Abihu og sytti av de eldste i Israel. Dere skal tilbe på avstand.»
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
11Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; slik gjorde han.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
29Da ofringen var fullført, knelte kongen og alle som var til stede med ham og tilbad.
29Moses sa til ham: Så snart jeg drar ut fra byen, vil jeg løfte mine hender til Herren, og tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
16Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
1Moses gjette saueflokken til Jetro, sin svigerfar, som var prest i Midian. Han ledet flokken til baksiden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om jeg kom opp midt iblant dere, kunne jeg i et øyeblikk ødelegge dere. Ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
19Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
27Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
34Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han av sløret til han kom ut. Og han kom ut og fortalte Israels barn hva som var blitt pålagt ham.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
18Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud i landet.
26Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;