Nye steintavler og Moses’ ensomme oppstigning på Sinai
Herren sa til Moses: Hugg deg to steintavler lik de første, så skal jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du brøt.
Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
Så hogg han to steintavler lik de første. Moses sto tidlig opp neste morgen, steg opp til Sinai-fjellet slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden to steintavler.
Herren åpenbarer sitt navn; Moses tilber og ber om nåde
Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og ropte ut Herrens navn.
Herren gikk forbi foran ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og trofasthet.»
«Han holder fast på miskunn mot tusener, tilgir skyld, overtredelse og synd, men lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han lar fedrenes skyld komme over barna og barnebarna, i tredje og fjerde ledd.»
Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Pakten bekreftes og krav om eksklusiv lojalitet i landet
Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»
Hold det jeg i dag befaler deg! Se, jeg vil drive ut foran deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet du kommer inn i, for at det ikke skal bli en snare midt iblant deg.
Deres altere skal dere rive ned, steinstøttene deres skal dere knuse, og Asjera-stolpene deres skal dere hogge ned.
For du skal ikke bøye deg for noen annen gud, for Herren – hans navn er Nidkjær – er en nidkjær Gud.
Pass på at du ikke slutter pakt med dem som bor i landet. Når de driver hor ved å følge gudene sine og ofrer til dem, kan de innby deg, og du kommer til å spise av deres offer.
Du kan ta døtrene deres til koner for sønnene dine, og døtrene deres vil drive hor etter gudene sine og få sønnene dine til å gjøre det samme etter gudene deres.
Du skal ikke lage deg støpte guder.
Usyret brød, førstefødte og hviledag skal holdes
Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, på den fastsatte tid i måneden Abib. For i måneden Abib dro du ut av Egypt.
Alt som åpner morsliv, er mitt, også alle hanner i ditt buskap, førstefødte av okse og småfe.
Den førstefødte av esel skal du løse inn med et lam. Løser du den ikke inn, skal du bryte nakken på den. Alle førstefødte sønner skal du løse inn. Ingen skal tre fram for mitt ansikt tomhendt.
Seks dager skal du arbeide, men den sjuende dagen skal du hvile. Selv under pløying og høsting skal du hvile.
Årlige fester, pilegrimsplikt og regler for offer og førstegrøde
Du skal feire ukefesten, førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstingsfesten ved årets slutt.
Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Herren, Israels Gud.
For jeg vil drive ut folkeslagene foran deg og utvide grensene dine. Ingen skal begjære landet ditt når du går opp for å tre fram for Herren din Guds ansikt tre ganger om året.
Du skal ikke ofre mitt slaktoffers blod sammen med syret brød. Påskefestens offer skal ikke bli liggende til morgenen.
Det første av førstegrøden av din jord skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Pakteordene nedskrives; Moses i førti dager og netter
Herren sa til Moses: «Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.»
Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
Moses’ ansikt stråler; slør mellom ham og folket
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
Men Moses ropte dem til seg. Da vendte Aron og alle lederne i forsamlingen tilbake til ham, og Moses talte til dem.
Deretter kom alle Israels sønner nær, og han påla dem alt det Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.
Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
Men når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Så gikk han ut og talte til Israels barn det han var blitt befalt.
Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.