Nahum 1:5
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, åsene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene faller sammen; jorden skjelver for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene rister for ham, og bakkene smelter; jorden blir brent i hans nærvær, ja, verden og alt som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort. Jorden rister foran hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden rister ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
The mountains quake before him and the hills melt away. The earth trembles at his presence, the world and all who live in it.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
Bjergene skjælve for ham, og Høiene smelte, og Jorden hæver sig for hans Ansigt, og Jorderige og Alle, som boe derpaa.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yes, the world and all who dwell in it.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og åsene smelter. Jorden løfter seg for hans ansikt, hele verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter; og jorden skaker for hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort; jorden brytes i stykker foran ham, verden og alle som bor der.
The mountaynes tremble for him, the hilles consume. At the sight of him, the earth quaketh: yee the whole worlde, and all that dwell therin.
The mountaines tremble for him, and the hilles melt, & the earth is burnt at his sight, yea, the worlde, and all that dwell therein.
The mountaynes quake at his power and the hilles are resolued: the earth also burneth at his countenaunce, the worlde, and all that dwelleth therin.
The mountains quake at him, and the hills melt, and the earth is burned at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
Mountains have shaken because of Him, And the hills have been melted; And lifted up `is' the earth at His presence, And the world and all dwelling in it.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains quake at him, and the hills melt; and the earth is upheaved at his presence, yea, the world, and all that dwell therein.
The mountains are shaking because of him, and the hills flowing away; the earth is falling to bits before him, the world and all who are in it.
The mountains quake before him, and the hills melt away. The earth trembles at his presence, yes, the world, and all who dwell in it.
The mountains tremble before him, the hills convulse; the earth is laid waste before him, the world and all its inhabitants are laid waste.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hvem kan bestå foran hans vrede? Hvem kan holde stand i hans brennende harme? Hans vredes glød renner ut som ild, og klippene brytes ned av ham.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn opplyser verden; jorden så og skalv.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild ut av hans munn; glør brant opp med det.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
8Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
9Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
3Herren er sen til vrede og stor i makt, men lar ingen skyldfri gå fri. Herren farer fram i storm og uvær, skyene er støvet under hans føtter.
4Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
20Alle som lever, fiskene i havet, fuglene i himmelen, dyrene på marken, alt kryp som kryper på jorden, og alle menneskene som er på jordens overflate, skal skjelve for min nærhet. Fjellene skal styrte sammen, klippene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
5Foran ham gikk pest, og brennende hete kom etter hans føtter.
6Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
21For å gå inn i kløverne i klippene og toppene av de karrige klippene for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.
1Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,
2slik som når en ild brenner opp ris og ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så nasjonene kan skjelve for ditt åsyn!
3Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
5Han som flytter fjellene uten at de vet det, han som velter dem i sin vrede.
6Han som får jorden til å skjelve fra sitt sted, og dens søyler skjelver.
6Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
7Jorden skalv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
6Folkene raste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
30Skjelv for ham, hele jorden! Ja, verden står fast og vil ikke rokkes.
5Herren, Hærskarenes Gud er den som rører jorden, så den smelter, og alle som bor der skal sørge. Hele jorden skal stige opp som Nilen og synke igjen som Nilen i Egypt.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
22For en ild er opptent i min vrede, og den skal brenne ned til det laveste dyp, og fortære jorden med hennes utbytte, og sette i brann fjellenes fundamenter.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord!
14Som ild brenner en skog, og som en flamme setter fjellene i brann,
8Jorden skalv, også himlene dryppet ved Guds nærvær: selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
19De skal gå inn i hullene i klippene og i jordens grotter for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.
30Og Herren skal la sin strålende stemme høres, og vil la sin arm gå ned med sin harme, med flammen av en fortærende ild, spredning, storm og hagl.
11Himmelens søyler skjelver og undrer seg ved hans refselse.
12Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beveges fra sitt sted i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og i den dagen hans brennende harme.
3Vår Gud kommer og vil ikke tie; en ild fortærer foran ham, og rundt ham raser det kraftig.
13Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.
16Da ble havets daler synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens trussel, ved hans vredes åndepust.
3Selv om vannene bruser og skummer, og fjellene skjelver i opprøret. Sela.
4Fjellene hoppet som værer, og høydene som lam.
8La hele jorden frykte Herren; la alle innbyggerne i verden ære ham.