Hør nå, Israel, på forskriftene og rettsreglene som jeg lærer dere, så dere følger dem og kan leve og gå inn og ta det landet i eie som Herren, deres fedres Gud, gir dere.

Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg befaler dere, og ikke ta noe fra det, så dere kan holde budene fra Herren deres Gud, som jeg befaler dere.

Dere har selv sett hva Herren gjorde på grunn av Baal-Peor; alle mennene som fulgte Baal-Peor, utryddet Herren deres Gud fra deres midte.

Men dere som holdt dere til Herren deres Gud, er alle i live i dag.

Se, jeg har lært dere forskrifter og rettsregler, slik Herren min Gud befalte meg, for at dere skal følge dem i landet dere går inn i for å ta det i eie.

Hold dem og gjør etter dem; for dette er deres visdom og forstand i folkenes øyne, som skal høre om alle disse forskriftene og si: Sannelig, dette store folket er et vist og forstandig folk.

For hvilket annet stort folk har en Gud så nær seg som Herren vår Gud er i alt vi roper til ham om?

Og hvilket annet stort folk har så rettferdige forskrifter og rettsregler som hele denne loven jeg legger fram for dere i dag?

Bare ta dere i vare og vokt deres liv nøye, så dere ikke glemmer det øynene deres har sett, og så det ikke går bort fra hjertet deres alle deres levedager. Men lær det videre til deres sønner og deres sønnesønner.

Særlig den dagen dere sto for Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg alle de dagene de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.»

Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.

Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde – de ti bud – og han skrev dem på to steintavler.

Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og rettsregler, så dere kunne leve etter dem i landet dere går over for å ta i eie.

Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,

så dere ikke forderver dere og lager et utskåret bilde, en skikkelse av noen figur, lik en mann eller en kvinne,

lik et dyr som er på jorden, lik en fugl med vinger som flyr i luften,

lik noe som kryper på bakken, eller lik en fisk som er i vannene under jorden.

Og så dere ikke løfter øynene mot himmelen og, når dere ser solen, månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dere drive til å tilbe dem og tjene dem – dem Herren deres Gud har tildelt alle folk under hele himmelen.

Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernovnen, ja, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.

Ta dere i vare, så dere ikke glemmer Herren deres Guds pakt, som han sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde eller en skikkelse av noe som helst – noe Herren deres Gud har forbudt dere.

For Herren deres Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

Når dere får barn og barnebarn og har bodd lenge i landet og forderver dere og lager et utskåret bilde, en skikkelse av noe som helst, og gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds, øyne og vekker hans vrede,

kaller jeg i dag himmel og jord til vitner mot dere: Dere skal snart bli fullstendig utryddet fra landet dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få lange dager der, men bli helt ødelagt.

Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bli få i tallet blant hedningene dit Herren fører dere.

Der skal dere tjene guder, et verk av menneskehender, av tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.

Men derfra skal dere søke Herren deres Gud, og dere skal finne ham når dere søker ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.

Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst,

– for Herren deres Gud er en barmhjertig Gud – da vil han ikke forlate dere eller ødelegge dere og ikke glemme pakten med deres fedre, som han sverget for dem.

Spør nå om de gamle dagene som var før dere, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre om det noen gang har hendt noe så stort som dette, eller om noe lignende er hørt.

Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?

Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?

Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.

Fordi han elsket deres fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte dere ut for sine øyne med sin veldige kraft fra Egypt,

for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.

Så skal dere i dag vite og ta det til hjertet at Herren er Gud i himmelen over og på jorden under; det finnes ingen annen.

Hold derfor hans forskrifter og bud som jeg befaler dere i dag, så det går dere vel og deres barn etter dere, og så dere får leve lenge på jorden som Herren deres Gud gir dere, for alltid.

Da skilte Moses ut tre byer på østsiden av Jordan, mot soloppgangen,

for at den som hadde drept sin neste uten å vite det og ikke hadde hatet ham tidligere, kunne flykte dit og bli i live når han flyktet til en av disse byene.

Dette var Beser i ødemarken, på sletten, for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene og Golan i Basan for manassittene.

Dette er den loven som Moses la fram for israelittene:

Dette er vitnesbyrdene, forskriftene og rettsreglene som Moses talte til israelittene etter at de var kommet ut av Egypt,

på østsiden av Jordan, i dalen rett imot Bet-Peor, i landet til amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, han som Moses og israelittene slo, etter at de var kommet ut av Egypt.

De tok landet hans i eie, og landet til Og, kongen i Basan, to av amorittenes konger, som var på østsiden av Jordan, mot soloppgangen,

fra Aroer ved bredden av elven Arnon til fjellet Sirjon, det er Hermon,

og hele slettelandet på østsiden av Jordan, helt til Saltsjøen, under skrentene ved Pisga.