4 Mosebok 32:9
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Esjkol-dalen og så landet, gjorde de Israels barn motløse, så de ikke ville dra inn i det landet HERREN hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
21Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
22Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
23Og det syntes meg godt, så jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
24Og de vendte seg og gikk opp til fjellet, og kom til Eskoldalen, og utforsket den.
25Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.
26Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,
24Men de foraktet det deilige landet, de trodde ikke på hans ord.
9De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
31Men mennene som dro opp med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot dette folket; for de er sterkere enn oss.
32Og de brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: Landet som vi har gått igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle mennesker vi så der er av stor størrelse.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
23Da de kom til dalen Esjkol, skar de derfra en gren med en enkelt drueklase som de bar mellom to på en stang; og de tok også med granatepler og fikener.
24Dette stedet ble kalt dalen Esjkol på grunn av denne drueklasen som Israels barn skar ned derfra.
25Etter førti dager vendte de tilbake fra utforskningen av landet.
26De gikk og kom til Moses og Aaron og hele menigheten av Israels barn, til Paran-ørkenen, til Kadesj; og de brakte melding tilbake til dem, og til hele menigheten, og viste dem landets frukt.
27Og de fortalte ham, og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derifra.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.
20Undersøk om landet er fruktbart eller magert, og om det finnes trær der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var akkurat på denne tiden druene var først modne.
21Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, nær veien til Hamat.
7Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
8Hvis Herren har glede i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
23de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
4De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rykte om landet,
37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
37HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
17Moses sendte dem for å utforske Kanaans land, og han sa til dem: Gå opp denne veien mot sør, og dra opp i fjellene.
18Se på landet, hvordan det er, og på folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.
39Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
24Så kom barna inn og tok landet i eie, og du underkastet de som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folket i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket.
14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."
39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
32For deres vintre er fra Sodoma, og fra Gomorras marker: deres druer er giftige druer, deres klaser er bitre.