Josva 2:9
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at HERREN har gitt dere landet, og at redsel for dere er falt over oss, og at alle landets innbyggere forgår av frykt for dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
11Da vi hørte dette, smeltet vårt hjerte bort, og det fantes ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe, og på jorden her nede.
23Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet og krysset over. De kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.
24Og de sa til Josva: Herren har sannelig gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort av frykt for oss.
8Før de la seg, kom hun opp til dem på taket
24De svarte Josva: «Det ble tydelig fortalt oss, dine tjenere, hvordan Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle dets innbyggere foran dere. Derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
25Fra denne dag vil jeg begynne å sette frykt for deg og ærefrykt for deg over alle folkene under hele himmelen, som vil høre om deg og skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg.
1Da alle kongene av amorittene på vestsiden av Jordan og alle kongene av kanaanittene ved havet hørte at HERREN hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn, til de hadde gått over, smeltet deres hjerter, og de mistet all motstandskraft på grunn av Israels barn.
2Et folk stort og høyt, anakittenes barn, som du kjenner til, og om hvem du har hørt om, hvem kan stå imot anakittenes barn?
25Ingen mann skal kunne stå imot dere, for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over alt det landet dere går på, som han har lovet dere.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som HERREN vår Gud gir oss.
21Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
22Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har overgitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
2Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke; for jeg vil gi ham, hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd.
15Da skal Edoms fyrster bli forbløffet, Moabs mektige menn skal skjelve; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
16Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
14Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
15Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
16Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
17Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
9Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
8Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
9For kanaanittene og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du så gjøre for ditt store navn?
7Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem.
10Når dere kommer dit, vil dere komme til et folk som lever i trygghet, og til et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
24Dette skjedde for at alle folk på jorden skal vite at Herrens hånd er mektig, slik at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.»
2Det ble rapportert til kongen i Jeriko: Se, det har kommet noen menn i natt fra Israels barn for å utforske landet.
10Og Joshua sa: Dette skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort foran dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9De svarte ham: «Fra et land langt borte har dine tjenere kommet, på grunn av navnet til Herren din Gud. For vi har hørt om hans ry og alt han gjorde i Egypt.
8Jeg førte dere til amorittens land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd, så dere kunne ta deres land, og jeg ødela dem for dere.
9For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
25Og Josva sa til dem: «Frykt ikke, og vær ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.»
25Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.
3Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag for å kjempe mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; frykt ikke, og vær ikke redde eller skjelvende for dem.
2Da fryktet de sterkt, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var sterke.
27Jeg vil sende min frykt foran deg, og vil ødelegge alle folkene du møter, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
1Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne, stå opp og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai i din hånd, sammen med folket, byen og landet.
36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnons elv, og fra byen ved elven, så langt som Gilead, var det ingen by for sterk for oss: Herren vår Gud overgav alt til oss.