5 Mosebok 1:28
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skulle vi drage op? vore Brødre have mistrøstet vort Hjerte og sagt: Det Folk er større og høiere end vi, Stæderne ere store og befæstede imod Himmelen, dertilmed have vi ogsaa seet Anakims Børn der.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
Where shall we go up? Our brethren have discouraged our hearts, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
Whither are we going up?{H5927} our brethren{H251} have made our heart{H3824} to melt,{H4549} saying,{H559} The people{H5971} are greater{H1419} and taller{H7311} than we; the cities{H5892} are great{H1419} and fortified up{H1219} to heaven;{H8064} and moreover we have seen{H7200} the sons{H1121} of the Anakim{H6062} there.
Whither shall we go up{H5927}{(H8802)}? our brethren{H251} have discouraged{H4549}{(H8689)} our heart{H3824}, saying{H559}{(H8800)}, The people{H5971} is greater{H1419} and taller{H7311}{(H8802)} than we; the cities{H5892} are great{H1419} and walled up{H1219}{(H8803)} to heaven{H8064}; and moreover we have seen{H7200}{(H8804)} the sons{H1121} of the Anakims{H6062} there.
How shall we goo vpp? Oure brethern haue discoraged oure hartes sayenge: the people is greater and taller than we, ad the cities are greatte and walked euen vpp to heauen, and moreouer we haue sene the sonnes of the Enakimes there.
Whither shal we go vp? Oure brethren haue discoraged oure hertes, & saide: The people is greater & of hyer stature the we, ye cities are greate, & walled euen vp to heauen. Morouer we haue sene there the children of Enakim.
Whither shal we go vp? our brethren haue discouraged our hearts, saying, The people is greater, and taller then we: the cities are great and walled vp to heauen: and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whyther shal we go vp? Our brethren haue discouraged our heart, saying: the people is greater and taller then we, the cities are great, and walled euen vp to heauen, and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people [is] greater and taller than we; the cities [are] great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
whither are we going up? our brethren have melted our heart, saying, A people greater and taller than we, cities great and fenced to heaven, and also sons of Anakim -- we have seen there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, 'The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.'"
What is going to happen to us? Our brothers have drained away our courage by describing people who are more numerous and taller than we are, and great cities whose defenses appear to be as high as heaven itself! Moreover, they said they saw Anakites there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Og de fortalte ham, og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derifra.
28 Likevel er folket sterkt som bor i landet, og byene er befestet og veldig store: og dessuten så vi anakittenes sønner der.
30 Kaleb roet folket foran Moses, og sa: La oss dra opp straks og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
31 Men mennene som dro opp med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot dette folket; for de er sterkere enn oss.
32 Og de brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: Landet som vi har gått igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle mennesker vi så der er av stor størrelse.
33 Og der så vi kjempene, anakittenes sønner, av kjempene: og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres øyne.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
7 Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.
9 For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
1 Hør, Israel: I dag skal du gå over Jordan for å ta i eie nasjoner større og mektigere enn deg, byer store og befestede, som når opp til himmelen.
2 Et folk stort og høyt, anakittenes barn, som du kjenner til, og om hvem du har hørt om, hvem kan stå imot anakittenes barn?
24 Og de vendte seg og gikk opp til fjellet, og kom til Eskoldalen, og utforsket den.
25 Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
19 Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som HERREN vår Gud gir oss.
21 Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs.
22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
17 men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres sted. Våre små barn skal bo i de festningsbyene på grunn av innbyggerne i landet.
21 Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, nær veien til Hamat.
22 De dro opp mot sør og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sesjai og Talmai, anaks barn, var. (Hebron ble bygget syv år før Soan i Egypt.)
18 Se på landet, hvordan det er, og på folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Se også på landet de bor i, om det er godt eller dårlig, og på byene de bor i, om de er leirer eller befestede byer.
9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
11 Da vi hørte dette, smeltet vårt hjerte bort, og det fantes ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe, og på jorden her nede.
21 Et stort og mange folk, høye som Anakittene; men Herren ødela dem foran dem, og de tok deres land og bodde i deres sted,
36 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnons elv, og fra byen ved elven, så langt som Gilead, var det ingen by for sterk for oss: Herren vår Gud overgav alt til oss.
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»
14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."
10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."
5 Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
6 De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, slik som før. Derfor vil vi flykte for dem.
8 Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
28 For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev bort de tre Anak-sønnene derfra.
24 Og de sa til Josva: Herren har sannelig gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort av frykt for oss.
41 Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
1 Så vendte vi, og drog opp veien til Basan. Og Og, kongen av Basan, kom mot oss, han og hele hans folk, for å stride ved Edrei.
7 Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
14 Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.