Nehemja 9:21

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid; han kjenner din vandring gjennom denne store ødemarken. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
  • 5 Mos 29:5 : 5 Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.
  • Sal 34:10 : 10 Unge løver mangler og sulter, men de som søker Herren mangler ikke noe godt.
  • Amos 5:25 : 25 Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
  • 5 Mos 8:2 : 2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

    3Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.

  • 86%

    5Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.

    6Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.

  • 80%

    19I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.

    20Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid; han kjenner din vandring gjennom denne store ødemarken. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann komme frem fra klippen for deres tørst. Du befalte dem å gå inn og ta i eie det landet som du med ed hadde lovet å gi dem.

  • 31Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 73%

    15han som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var brennende slanger, skorpioner, og tørst uten vann, som lot vann strømme ut for deg fra klippen av flint;

    16han som mettet deg i ørkenen med manna, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne gjøre deg godt i din siste tid;

  • 25Ofret dere meg offer og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 73%

    22Du ga dem kongeriker og folk, og delte dem opp i hjørner. Så arvet de landet til Sihon og landet til kongen i Hesbon, og landet til Og, kongen i Basan.

    23Du multipliserte deres barn som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme og ta i eie.

  • 5de bar gamle, lappede sko på føttene og gamle klær. Alt brødet de hadde med seg var tørt og mugnet.

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

  • 10Jeg førte dere også opp fra Egyptens land, og ledet dere førti år gjennom ørkenen, for at dere skulle ta arven landet til amoritten.

  • 72%

    11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.

    12Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.

  • 72%

    33Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.

  • 40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 14Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.

  • 30Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.

  • 21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen; han fikk vann til å strømme fra klippen for dem; han kløyvde klippen, og vannet strømmet ut.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.

  • 13Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært.

  • 10I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

  • 9Da jeg gikk opp til fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

  • 7Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

  • 33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 13Og disse vinlærerne som vi fylte, var nye. Men nå er de revnet. Våre klær og sko er blitt utslitt på grunn av den lange reisen.

  • 11Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet,

  • 17De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.

  • 14Men de ga seg hen til begjær i ørkenen, og fristet Gud på hedeslettene.

  • 10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.

  • 17Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen.

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.

  • 22Om det var to dager, en måned eller et år at skyen lå over tabernaklet, og forble der, ble Israels barn i leiren og brøt ikke opp: men når skyen ble løftet, brøt de opp.

  • 19Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.

  • 46Så oppholdt dere dere i Kadesh i mange dager, den tiden dere bodde der.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.