5 Mosebok 1:46

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så oppholdt dere dere i Kadesh i mange dager, den tiden dere bodde der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 20:1 : 1 Da kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Zin i den første måneden, og folket bodde i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravet der.
  • 4 Mos 20:22 : 22 Israels barn, hele menigheten, dro fra Kadesj og kom til fjellet Hor.
  • Dom 11:16-17 : 16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj, 17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (Amalekittene og kanaanittene bor i dalen.) I morgen, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.»
  • 4 Mos 14:34 : 34 Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 45Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.

  • 2(Det er elleve dagers reise fra Horeb gjennom Seirs fjellvei til Kadesh-Barnea.)

  • 14Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.

  • 72%

    32Men deres egne kropper, de skal falle i denne ørkenen.

    33Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, og dere skal kjenne min motvilje.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 71%

    19Og når skyen ble liggende lenge over tabernaklet i mange dager, overholdt Israels barn Herrens bud og brøt ikke opp.

    20Noen ganger ble skyen bare noen få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.

  • 3Dere har ikke forlatt deres brødre disse mange dager, helt til denne dagen, men har overholdt forpliktelsen ved Herrens, deres Guds, bud.

  • 6HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.

  • 22Om det var to dager, en måned eller et år at skyen lå over tabernaklet, og forble der, ble Israels barn i leiren og brøt ikke opp: men når skyen ble løftet, brøt de opp.

  • 8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet.

  • 69%

    31Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

  • 4Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.

  • 69%

    1Da snudde vi og dro ut i ødemarken langs Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg; og vi omringet Seirs fjell i mange dager.

    2Og Herren talte til meg og sa:

  • 69%

    16Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,

    17sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • 10Og jeg ble værende på fjellet som første gang, førti dager og førti netter, og Herren hørte på meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.

  • 69%

    22Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

    24Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.

    25Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 36De dro fra Esjon-Geber og slo leir i Zinørkenen, som er Kadesj.

  • 21I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.

  • 34Abraham bodde i mange dager i filisternes land.

  • 51Fordi dere sviktet meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann i Zins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 29Så bodde vi i dalen overfor Bet-Peor.

  • 40Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.

  • 16Da Jeremia var kommet inn i fangehulen og inn i cellene, ble han der mange dager.

  • 26Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud.

  • 2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.

  • 30Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.

  • 7Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

  • 35Så lenge det ligger øde skal det hvile, fordi det ikke hvilte i deres sabbater da dere bodde i det.

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra utforskningen av landet.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 43Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.

  • 21For at deres dager og deres barns dager kan bli mange i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, som himmelens dager på jorden.

  • 35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 33Dere skal ikke gå ut fra døren til møteteltet i syv dager, før dagene for deres innvielse er fullført; for i syv dager skal han innvie dere.

  • 13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,