Josva 24:7
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne og førte havet over dem og dekket dem. Og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen i lang tid.
Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.
De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Your ancestors cried out to the LORD, and He put darkness between you and the Egyptians. He brought the sea over them and covered them. Your eyes witnessed what I did to Egypt. Then you lived in the wilderness for a long time.
De ropte til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde lenge i ørkenen.
Da raabte de til Herren, og han satte et Mørke imellem eder og imellem Ægypterne, og lod Havet komme over dem, og det skjulte dem, og eders Øine have seet det, som jeg gjorde i Ægypten; og I bleve i Ørken mange Aar.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.
And when they cried to the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and you lived in the wilderness for a long time.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og de ropte til Herren, og Han la et tett mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.
then cryed they vnto the LORDE, which put a darcknesse betwene you and the Egipcians, and broughte the see vpon them, and ouerwhelmed them. And youre eyes haue sene what I dyd to ye Egipcians, & ye dwelt in ye wildernes a loge season.
Then they cryed vnto the Lorde, and he put a darkenesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, and couered them: so your eyes haue seene what I haue done in Egypt also ye dwelt in the wildernesse a long season.
And when they cryed vnto the Lord, the Lord put darcknesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, & couered them, and your eyes haue seene what I haue done to the Egyptians: and ye dwelt in thee wildernesse along season.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
and they cry unto Jehovah, and He setteth thick darkness between you and the Egyptians, and bringeth on them the sea, and covereth them, and your eyes see that which I have done in Egypt; and ye dwell in a wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And at their cry, the Lord made it dark between you and the Egyptians, and made the sea go over them, covering them with its waters; your eyes have seen what I did in Egypt: then for a long time you were living in the waste land.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
Your fathers cried out for help to the LORD; he made the area between you and the Egyptians dark, and then drowned them in the sea. You witnessed with your very own eyes what I did in Egypt. You lived in the wilderness for a long time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt, som jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen.
3og hans tegn og gjerninger som han utførte midt i Egypt, mot Farao, kongen av Egypt, og hele hans land,
4og hva han gjorde med hæren til Egypt, med hestene deres og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren utryddet dem til denne dag.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var en sky av mørke for egypterne, men opplyste natten for Israels barn. Så de kom ikke nær hverandre hele natten.
21Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
22Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.
24I morgenvaktens time, så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og skapte forvirring blant egypterne.
25Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
11Du delte havet foran dem, slik at de gikk gjennom midt i havet på tørt land, men deres forfølgere kastet du i dypet, som en stein i de mektige vannene.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte, og om natten med en ildstøtte for å lyse opp veien de skulle gå.
9Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
21Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen; og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.
7Men øynene deres har sett alle Herrens store gjerninger som han har gjort.
16Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
2Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.
34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
17For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
22Og Herren gjorde store og fryktinngytende tegn og under på Egypt, på farao og på hele hans hus for våre øyne.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: de sank som bly i de mektige vann.
40Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.
21Og du har ført ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn og under og med mektig hånd og utstrakt arm og med stor frykt.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
9Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
15Som på de dagene da du dro ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
19For Faraos hester gikk inn med hans vogner og ryttere i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor fryktinngytelse, med tegn og under.
7Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt, de husket ikke overfloden av dine miskunnsbevisninger, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
19De store prøvene som dine øyne så, og tegnene og undrene, den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud førte deg ut med; slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys.