Stammene samles i Sikem for å stå fram for Gud
Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte sammen Israels eldste, lederne, dommerne og tilsynsmennene, og de trådte fram for Guds ansikt.
HERREN minner om fedrenes tid fra Eufrat til Se’ir
Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fra eldgammel tid bodde fedrene deres bortenfor Eufrat – Tarah, Abrahams far, og Nahors far – og de dyrket andre guder.
Jeg tok deres far Abraham fra bortenfor Eufrat, førte ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.
Jeg gav Isak Jakob og Esau. Jeg gav Esau fjellet Se’ir til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.
Utgangen fra Egypt, havets redning og ørkenens lange år
Jeg sendte Moses og Aron; jeg slo Egypt med det jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut.
Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Seirer øst for Jordan og HERRENS vern mot Bileams forbannelse
Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg gav dem i deres hånd; dere tok landet deres i eie, og jeg utryddet dem for dere.
Da brøt Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Inntog vest for Jordan og gaver av land og byer
Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos herrer kjempet mot dere – amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene – men jeg gav dem i deres hånd.
Jeg sendte vepsen foran dere; den drev dem bort for dere – de to amorittkongene – ikke med ditt sverd og ikke med din bue.
Jeg gav dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke har bygd; dere bor i dem og spiser av vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet.
Kall til å tjene HERREN; Josvas hus velger sin vei
Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og trofasthet. Ta bort de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Eufrat og i Egypt, og tjen Herren.
Men hvis det ikke synes dere godt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene: enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Eufrat, eller gudene til amorittene i landet der dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
Folket bekjenner trofasthet og viser til HERRENS gjerninger
Da svarte folket: Langt derifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
Herren drev bort alle folkene for oss, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
Josvas advarsel om HERRENS hellighet og konsekvenser ved frafall
Men Josva sa til folket: Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud, en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi overtredelsene og syndene deres.
Dersom dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere vondt; han vil gjøre ende på dere etter at han har gjort godt mot dere.
Forpliktelsen stadfestes; vitner, omvendelse og lydighet bekreftes
Folket sa til Josva: Nei! Herren vil vi tjene.
Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt Herren for å tjene ham. De svarte: Vi er vitner.
Så ta nå bort de fremmede gudene som er midt iblant dere, og vend hjertene deres til Herren, Israels Gud.
Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.
Pakt i Sikem; lov nedskrives og vitnestein reises
Den dagen sluttet Josva pakt med folket; han fastsatte lov og rett i Sikem.
Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika ved Herrens helligdom.
Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ordene som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke forneker deres Gud.
Så lot Josva folket gå, hver mann til sin arvelodd.
Etterspill: Josvas død, Josefs ben og Elasars grav
Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
De gravla ham innenfor grensene av hans arvelodd i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjellland, nord for Gaas-fjellet.
Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde, de som levde lenge etter Josva og som kjente alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
Josefs ben, som israelittene hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på jordstykket av marken som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre kesita. Det ble en arvelodd for Josefs sønner.
Eleasar, Arons sønn, døde; de gravla ham på høyden som tilhørte sønnen hans, Pinehas, den som var gitt ham i Efraims fjellland.