Stammene samles i Sikem for å stå fram for Gud
Så samlet Josva alle Israels stammer i Sikem og kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og tilsynsmennene; og de trådte fram for Gud.
HERREN minner om fedrenes tid fra Eufrat til Se’ir
Og Josva sa til hele folket: Så sier HERREN, Israels Gud: I gammel tid bodde fedrene deres på den andre siden av Eufrat, Tera, Abrahams og Nahors far; og de dyrket andre guder.
Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av Eufrat, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og ga ham Isak.
Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau fjellet Se’ir til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.
Utgangen fra Egypt, havets redning og ørkenens lange år
Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager, slik jeg gjorde blant dem. Etterpå førte jeg dere ut.
Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
Seirer øst for Jordan og HERRENS vern mot Bileams forbannelse
Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, så dere tok landet deres i eie; jeg utryddet dem foran dere.
Da sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, fram og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte til seg Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Inntog vest for Jordan og gaver av land og byer
Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos menn, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd.
Jeg sendte vepsen foran dere, og den drev dem ut foran dere, til og med de to amorittkongene; men ikke ved ditt sverd og ikke ved din bue.
Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.
Kall til å tjene HERREN; Josvas hus velger sin vei
Frykt derfor HERREN, og tjen ham i oppriktighet og sannhet. Legg bort de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen HERREN.
Men hvis det er ondt i deres øyne å tjene HERREN, så velg i dag hvem dere vil tjene: enten gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat, eller amorittenes guder, i landet dere bor. Men jeg og huset mitt, vi vil tjene HERREN.
Folket bekjenner trofasthet og viser til HERRENS gjerninger
Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.
For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
HERREN drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene HERREN, for han er vår Gud.
Josvas advarsel om HERRENS hellighet og konsekvenser ved frafall
Da sa Josva til folket: Dere kan ikke tjene HERREN, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi overtredelsene eller syndene deres.
Hvis dere forlater HERREN og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere ondt og gjøre ende på dere, etter at han har gjort dere godt.
Forpliktelsen stadfestes; vitner, omvendelse og lydighet bekreftes
Men folket sa til Josva: Nei! Vi vil tjene HERREN.
Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt HERREN for dere, for å tjene ham. De sa: Vi er vitner.
Så legg nå bort, sa han, de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til HERREN, Israels Gud.
Folket sa til Josva: HERREN vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.
Pakt i Sikem; lov nedskrives og vitnestein reises
Slik sluttet Josva den dagen en pakt med folket, og han fastsatte en lov og en forskrift for dem i Sikem.
Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den der under en eik ved HERRENS helligdom.
Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle HERRENS ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv.
Etterspill: Josvas død, Josefs ben og Elasars grav
Etter dette hendte det at Josva, Nuns sønn, HERRENS tjener, døde, hundre og ti år gammel.
Og de begravde ham på grensen til hans arv i Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell, på nordsiden av fjellet Gaasj.
Israel tjente HERREN alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, og som kjente alle HERRENS gjerninger som han hadde gjort for Israel.
Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, far til Sikem, for hundre sølvstykker; og det ble arven til Josefs barn.
Og Elasar, Arons sønn, døde; og de begravde ham på en høyde som tilhørte sønnen hans, Pinehas, som var blitt gitt ham i Efraims fjell.