2 Mosebok 10:21
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.
Herren sa til Moses: Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det bli mørkt over Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så mørket kan komme over Egypten, et mørke så tett at det kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
Herren sa til Moses: 'Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørkt over Egyptens land, et mørke som kan føles.'
Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that darkness may spread over Egypt—a darkness that can be felt."
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Og Herren sagde til Mose: Ræk din Haand op imod Himmelen, at der bliver Mørke over Ægypti Land, at man kan føle Mørket.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli mørke over hele Egypts land, et mørke som kan føles.
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness which may be felt.
Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles."
Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.»
Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Moses,{H4872} Stretch out{H5186} thy hand{H3027} toward heaven,{H8064} that there may be darkness{H2822} over the land{H776} of Egypt,{H4714} even darkness{H2822} which may be felt.{H4959}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, Stretch out{H5186}{(H8798)} thine hand{H3027} toward heaven{H8064}, that there may be darkness{H2822} over the land{H776} of Egypt{H4714}, even darkness{H2822} which may be felt{H4959}{(H8686)}.
And the Lorde sayde vnto Moses: Stretch out thy hond vnto heaue ad let there be darcknesse vppon the londe of Egipte: eue that thei maye feale the darcknesse.
The LORDE sayde vnto Moses: Stretch out thine hade towarde heauen, that it be so darck in the londe of Egipte, yt it maye be felt.
Againe ye Lord said vnto Moses, Stretch out thine hand toward heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darkenesse, euen darkenesse that may be felt.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thy hande vnto heauen, that there may be vpon the lande of Egypt darknesse which may be felt.
¶ And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness [which] may be felt.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand towards the heavens, and there is darkness over the land of Egypt, and the darkness is felt.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand toward heaven, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out to heaven, and all the land of Egypt will be dark, so that men will be feeling their way about in the dark.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky, that there may be darkness over the land of Egypt, even darkness which may be felt."
The Ninth Blow: Darkness The LORD said to Moses,“Extend your hand toward heaven so that there may be darkness over the land of Egypt, a darkness so thick it can be felt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Moses rakte ut hånden mot himmelen; og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.
23 De så ikke hverandre, og ingen kunne reise seg fra sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
22 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det blir hagl over hele Egyptens land, over mennesker og dyr og over all markens urt i hele Egyptens land.
23 Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden, og Herren lot det regne hagl over Egyptens land.
21 Folket sto langt borte, men Moses nærmet seg tåken der Gud var.
12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme opp over landet Egypt og ete hver vekst på marken, alt som haglet har latt være.
13 Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og hele natten; da det ble morgen, hadde den østlige vinden brakt gresshoppene.
28 Han sendte mørke, og gjorde det mørkt; og de gjorde ikke opprør mot hans ord.
22 et land av dyp mørke, som et mørke selv, og dødsskyggens skygge, uten noen rekkefølge, hvor lyset er som mørke.
20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var en sky av mørke for egypterne, men opplyste natten for Israels barn. Så de kom ikke nær hverandre hele natten.
21 Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.
7 Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
8 Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta en håndfull sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp mot himmelen for øynene på farao.
21 Og Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle disse undrene for Farao, som Jeg har lagt i din hånd; men Jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
20 Derfor vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i dets land, og etter det vil han la dere gå.
33 Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
26 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27 Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.
4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå ut gjennom Egypts land.
5 La mørke og dødens skygge gjøre den uren; la en sky hvile over den, la dagens mørke skremme den.
15 De dekket hele jordens overflate, så landet ble mørkt, og de åt all vekst på marken og alle trærnes frukt som haglet hadde latt være. Det ble ikke igjen noe grønt på trærne eller på markens vekster i hele landet Egypt.
12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
35 Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
10 Og Herren talte til Moses og sa:
8 Alle himmelens lys vil jeg gjøre mørke over deg, og legge mørke over ditt land, sier Herren Gud.
11 Eller mørke, slik at du ikke kan se; og overflod av vann dekker deg.
4 Men Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg strekke ut min hånd over Egypt og føre mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store straffedommer.
5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.
19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
10 Så tok de sot fra ovnen, og sto foran farao, og Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller som brøt ut på både mennesker og dyr.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
16 Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.
10 Kom nå derfor, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt."
12 og i all den sterke hånd, og i all den store skrekk som Moses viste for hele Israel.
22 Når de ser til jorden, ser de trengsel og mørke, dystert bånd; og de skal bli drevet inn i mørket.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
18 Se, i morgen ved denne tid vil jeg la det regne en meget sterk hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den tiden det ble grunnlagt og til nå.
20 Skal ikke Herrens dag være mørke, ikke lys? Ja, veldig mørke og ingen glans i den?
8 Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut i triumf.
11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
11 Om jeg sier, 'Sannelig, mørket skal dekke meg,' selv natten skal være lys omkring meg.
15 For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, og du ville blitt utslettet fra jorden.