2 Mosebok 5:21
Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
They said to them, "May the Lord see and judge you, because you have made us obnoxious in the eyes of Pharaoh and his officials and have put a sword in their hand to kill us."
De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
Og de sagde til dem: Herren skal see paa eder og dømme, at I have gjort os ildelugtende for Pharao og for hans Tjenere, at give Sværdet i deres Haand til at ihjelslaae os.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
And they said to them, The Lord look upon you and judge; because you have made our odor to be loathed in the eyes of Pharaoh and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us.
og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
and they said{H559} unto them, Jehovah{H3068} look{H7200} upon you, and judge;{H8199} because ye have made our savor{H7381} to be abhorred{H887} in the eyes{H5869} of Pharaoh,{H6547} and in the eyes{H5869} of his servants,{H5650} to put{H5414} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026} us.
And they said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} look{H7200}{(H8799)} upon you, and judge{H8199}{(H8799)}; because ye have made our savour{H7381} to be abhorred{H887}{(H8689)} in the eyes{H5869} of Pharaoh{H6547}, and in the eyes{H5869} of his servants{H5650}, to put{H5414}{(H8800)} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026}{(H8800)} us.
and sayde vnto them: The Lorde loke vnto you and iudge, for ye haue made the sauoure of vs stincke in the sighte of Pharao and of his servauntes, and haue put a swerde in to their handes to slee vs.
& sayde vnto them: The LORDE loke vpon you, & iudge it, for ye haue made the sauoure of vs to stynke before Pharao and his seruauntes, and haue geuen them a swerde in their handes, to slaye vs.
To whom they said, The Lord looke vpon you and iudge: for yee haue made our sauour to stinke before Pharaoh and before his seruants, in that ye haue put a sword in their hand to slay vs.
And saide vnto them: The Lorde looke vpon you & iudge you, which hath made the sauour of vs to be abhorred in the eyes of Pharao, and in the eyes of his seruauntes, and haue put a sworde in their hande to slay vs.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and say unto them, `Jehovah look upon you, and judge, because ye have caused our fragrance to stink in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants -- to give a sword into their hand to slay us.'
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge: because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge; because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
And they said to them, May the Lord take note of you and be your judge; for you have given Pharaoh and his servants a bad opinion of us, putting a sword in their hands for our destruction.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and they said to them,“May the LORD look on you and judge, because you have made us stink in the opinion of Pharaoh and his servants, so that you have given them an excuse to kill us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og de møtte Moses og Aron som sto i veien når de kom ut fra Farao.
22 Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du latt dette folket lide? Hvorfor har du sendt meg?»
23 «For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt.»
5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12 Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13 Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
16 «Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
25 De svarte: Du har reddet livet vårt. La oss finne nåde for min herres øyne, så vil vi bli faraos tjenere.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
26 Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
14 Han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er kjent.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
5 Og Farao sa: «Se, nå er folket i landet mange, og dere vil få dem til å hvile fra deres byrder.»
6 Men egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
5 Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
18 Kongen i Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
7 Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
3 Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Også Moses ble meget stor i landet Egypt, i faraos tjeners øyne og i folkets øyne.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
28 For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
33 Og egypterne forlangte sterkt at folket skulle dra ut av landet med hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
3 Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
10 La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere. For om det skjer krig, vil de kanskje slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, gå ut fra folket mitt, både du og Israels barn, og gå, tjen Herren som dere har sagt.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort dette mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
20 Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?