Moses og Aron søker høytidsreise; Farao avviser og irettesetter

1

Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.

2

Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.

3

De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.

4

Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.

5

Og Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra byrdene sine.

Farao befaler overseerne å nekte halm og skjerpe arbeidet

6

Samme dag ga Farao ordre til folkets slavefogder og tilsynsmenn og sa:

7

Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage teglstein, slik som før. La dem selv gå og samle halm.

8

Men den kvoten med teglstein de laget før, skal dere fortsatt pålegge dem; dere skal ikke minske noe av den. For de er late; derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.

9

La det legges mer arbeid på mennene, så de har nok å gjøre; og la dem ikke bry seg om tomme ord.

Budskapet kunngjøres; folket samler halm, tilsynsmennene blir slått

10

Folkets slavefogder og tilsynsmenn gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.

11

Gå og skaff dere halm der dere kan finne den; men ingenting av arbeidsmengden deres skal reduseres.

12

Da spredte folket seg over hele Egypt for å samle halmrester i stedet for halm.

13

Slavefogdene drev på dem og sa: Gjør ferdig arbeidet, den daglige oppgaven, slik som da dere hadde halm.

14

Og israelittenes tilsynsmenn, som Faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått, og det ble sagt: Hvorfor har dere ikke fullført oppgaven med å lage teglstein både i går og i dag, slik som før?

Israelittiske tilsynsmenn klager til Farao; han står fast på kravet

15

Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

16

Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.

17

Han svarte: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.

18

Gå derfor nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men den fastsatte kvoten med teglstein skal dere levere.

Tilsynsmennene forstår alvoret og bebreider Moses og Aron

19

Israelittenes tilsynsmenn forsto at de var ille ute da det ble sagt: Det skal ikke minke noe av antallet teglstein i deres daglige kvote.

20

Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.

21

De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.

Moses vender seg til Herren og klager over situasjonen

22

Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?

23

For fra den dag jeg gikk til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har slett ikke fridd ditt folk ut.