Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.

Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav.

Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.

Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden og grip den i halen. Han rakte ut hånden og tok tak i den, og den ble til en stav i hånden hans.

Dette for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.

Herren sa også til ham: Stikk nå hånden inn på brystet. Han stakk hånden inn på brystet, og da han tok den ut, se, var hånden spedalsk, hvit som snø.

Han sa: Stikk hånden inn på brystet igjen. Han stakk hånden inn på brystet igjen, og da han tok den ut, se, var den blitt som før, som resten av huden.

Og det skal skje: Hvis de ikke vil tro deg eller lytte til budskapet i det første tegnet, så skal de tro det siste tegnet.

Og det skal skje: Hvis de heller ikke vil tro disse to tegnene eller høre på din røst, skal du ta vann fra elven og helle det ut på den tørre jorden; og vannet du tar fra elven, skal bli til blod på den tørre jorden.

Da sa Moses til Herren: Å, min Herre! Jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener; jeg er treg i tale og tung i tungen.

Herren sa til ham: Hvem har gjort menneskets munn? Hvem gjør en stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?

Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.

Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.

Da ble Herren brennende vred på Moses og sa: Er ikke Aron, levitten, din bror? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han er også på vei for å møte deg; og når han ser deg, skal han glede seg i sitt hjerte.

Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans; og jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.

Han skal være din talsmann overfor folket; han skal være for deg som en munn, og du skal være for ham som Gud.

Og du skal ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene.

Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.

Herren sa til Moses i Midjan: Gå tilbake til Egypt, for alle som søkte å ta livet ditt, er døde.

Moses tok sin kone og sine sønner, satte dem på et esel og dro tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.

Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underene foran farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg skal forherde hjertet hans, så han ikke vil la folket gå.

Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.

Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.

Underveis, på et herberge, møtte Herren ham og ville ta livet av ham.

Da tok Sippora en skarp stein, skar bort forhuden på sønnen sin, kastet den for føttene hans og sa: Sannelig, du er en blodbrudgom for meg.

Så lot han ham være. Da sa hun: En blodbrudgom er du for meg – på grunn av omskjærelsen.

Herren sa til Aron: Gå ut i ørkenen for å møte Moses. Han gikk og møtte ham på Guds fjell og kysset ham.

Moses fortalte Aron alle de ordene Herren hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham å gjøre.

Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste blant israelittene.

Aron talte alle de ordene som Herren hadde sagt til Moses, og han gjorde tegnene mens folket så på.

Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.