2 Mosebok 8:15
Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Magikerne sa til Farao: " Dette er Guds finger." Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa spåmennene til farao: 'Dette er Guds finger.' Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger.» Men farao forherdet hjertet sitt og lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt.
The magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God." But Pharaoh's heart was hardened, and he would not listen to them, just as the LORD had said.
Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Der Pharao saae, at han havde faaet Luft, da blev hans Hjerte forhærdet, og han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and did not listen to them; as the LORD had said.
Men da farao så at det var blitt en pause, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble et lettelsens pust, forherdet han hjertet sitt og lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
But when Pharaoh{H6547} saw{H7200} that there was respite,{H7309} he hardened{H3513} his heart,{H3820} and hearkened{H8085} not unto them; as Jehovah{H3068} had spoken.{H1696}
But when Pharaoh{H6547} saw{H7200}{(H8799)} that there was respite{H7309}, he hardened{H3513}{(H8687)} his heart{H3820}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them; as the LORD{H3068} had said{H1696}{(H8765)}.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his herte and herkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But whan Pharao sawe yt he had gotten breth, his hert was hardened, and he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
But when Pharaoh sawe that hee had rest giuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lord had said.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
And Pharaoh seeth that there hath been a respite, and he hath hardened his heart, and hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them, as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was peace for a time, he made his heart hard and did not give ear to them, as the Lord had said.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
But when Pharaoh saw that there was relief, he hardened his heart and did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13 Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
13 Og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
33 Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
34 Når farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35 Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
22 Men magikerne i Egypt gjorde det samme ved sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23 Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.
7 Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
8 Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta en håndfull sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp mot himmelen for øynene på farao.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
8 Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut i triumf.
21 Og Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle disse undrene for Farao, som Jeg har lagt i din hånd; men Jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
6 Hvorfor forherder dere deres hjerter, slik som egypterne og farao gjorde? Da han utførte mirakler blant dem, lot de ikke folket gå, så de dro av sted?
3 For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
4 Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
3 Og jeg vil forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land.
4 Men Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg strekke ut min hånd over Egypt og føre mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store straffedommer.
17 Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne.
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
5 Og Farao sa: «Se, nå er folket i landet mange, og dere vil få dem til å hvile fra deres byrder.»
6 Den samme dag befalte Farao oppsynsmennene for folket og deres tilsynsmenn og sa:
2 Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.»
16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
3 Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao; for med sterk hånd skal han la dem dra, og med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
15 Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
2 For hvis du nekter å la dem gå, og holder dem tilbake,
27 Farao sendte bud og kalte Moses og Aaron til seg, og sa til dem: Jeg har syndet denne gang, Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
10 Og Herren talte til Moses og sa:
30 Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hans hjerte stivt, for å gi ham i din hånd, som det viser seg denne dag.
8 forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen.
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.