1 Mosebok 24:27
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
And he said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} the God{H430} of my master{H113} Abraham,{H85} who hath not forsaken{H5800} his lovingkindness{H2617} and his truth{H571} toward my master:{H113} as for me, Jehovah{H3068} hath led me{H5148} in the way{H1870} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren.{H251}
And he said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} God{H430} of my master{H113} Abraham{H85}, who hath not left destitute{H5800}{(H8804)}{H5973} my master{H113} of his mercy{H2617} and his truth{H571}: I being in the way{H1870}, the LORD{H3068} led me{H5148}{(H8804)} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren{H251}.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And said, Praise be to the Lord, the God of my master Abraham, who has given a sign that he is good and true to my master, by guiding me straight to the house of my master's family.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og han ba: "Herre, min herres Abrahams Gud, la meg i dag lykkes og vis godhet mot min herre Abraham.
48 Så bøyde jeg hodet og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brors datter til hans sønn.
49 Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre."
31 Og han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass til kamelene."
32 Så kom mannen inn i huset, og han løste kamelene og ga dem halm og for, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33 Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
34 Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.
35 Herren har velsignet min herre rikelig, og han har blitt mektig: han har gitt ham flokker og hjorder, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.
36 Og Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og til ham har han gitt alt han eier.
37 Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
39 Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
40 Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'
41 Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
42 Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
43 her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
26 Mannen bøyde hodet og tilba Herren.
56 Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet', han skal sende sin engel foran deg, så du kan hente en kone til min sønn derfra.
8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
28 Og jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.
2 Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
3 Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
27 Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
13 Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
29 Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
15 Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
27 Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
23 Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
14 Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.
5 Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"
9 Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
29 At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
33 Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.
24 Og Herren viste seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
18 Han svarte: «Vi reiser fra Betlehem i Juda til kanten av Efraims fjell; der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda, men jeg er nå på vei til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
5 og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
31 Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
19 se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.
10 Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted, med alle hans eiendeler i hånden. Han reiste til Mesopotamia, til Nahors by.