2 Mosebok 10:26
Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
Også buskapen vår skal med; ikke en hov skal bli igjen. For av den må vi ta for å tjene Herren, vår Gud, og vi vet ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.
Også buskapen vår skal gå med oss; ikke en eneste hov skal bli igjen, for av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.
Også buskapen vår må gå med oss; ikke én hov skal bli igjen. For av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.
Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
Våre buskapker må også gå med oss; det skal ikke bli etterlatt et eneste dyr; for dette må vi bruke til å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal bruke til tjeneste for Herren, før vi kommer dit.
Også buskapen vår må være med; ikke en klov skal bli tilbake. Vi skal bruke dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre før vi kommer dit.
Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»
Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.
Våre dyr skal også gå med oss – ikke et eneste klov skal bli igjen, for av dem må vi ofre til Herren, vår Gud; vi vet tross alt ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.
Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.
Også vårt buskap må gå med oss, ikke en hov vil bli igjen, for vi må ta av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger å tjene Herren med, før vi kommer dit.'
Even our livestock must go with us; not a hoof is to be left behind. We have to use them to worship the LORD our God. And until we arrive there, we will not know what we are to use to worship the LORD."
Også vårt buskap må gå med oss, ikke en klov skal bli igjen, for vi må ta av dem for å tjene Herren vår Gud. Vi vet ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.»
Og endogsaa vort Fæ skal gaae med os, der skal ikke en Klov blive tilbage, thi vi skulle tage deraf til at tjene Herren vor Gud; thi vi, vi vide ikke, hvormed vi skulle tjene Herren, førend vi komme derhen.
Our cattle also shall go with us; there shall not an hoof be left behind; for thereof must we take to serve the LORD our God; and we know not with what we must serve the LORD, until we come thither.
Vår buskap skal også dra med oss, ikke en klauv skal bli igjen. For vi må ta noe av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
Our cattle also shall go with us; there shall not a hoof be left behind; for we must take of them to serve the LORD our God, and we do not know with what we must serve the LORD until we arrive there.
Og vårt buskap skal også gå med oss. Ikke en klov vil vi etterlate, for av den må vi ta for å tjene Herren vår Gud; og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit."
Også buskapen vår må gå med oss. Ikke en klov må bli igjen, for det vi skal bruke til å tjene Herren vår Gud er der. Vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
Våre dyr skal også gå med oss, ikke en klauv skal bli igjen, for av dem må vi ta til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
Derfor må også buskapen vår dra med oss, ikke ett dyr skal være igjen; for vi trenger dem til å tilbe Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi trenger før vi kommer dit.
Oure catell therfore shall goo with vs, and there shall not one hooffe be left behinde, for therof must we take to serue the Lorde oure God. Moreouer we ca not knowe wherwith we shall serue the Lorde, vntyll we come thither.
Oure catell shal go wt vs, and there shal not one hooffe be left behynde: for we must take therof for the seruyce of the LORDE or God. Morouer we knowe not wherwithall we shal serue ye LORDE, tyll we come thither.
Therefore our cattell also shall go with vs: there shall not an hoofe bee left, for thereof must we take to serue the Lord our God: neither doe wee knowe howe we shall serue the Lorde, vntill we come thither.
Our cattell also shall go with vs, and there shall not one hoofe be left behynd, for therof must we take to serue ye Lorde our God: neither do we knowe with what we must do seruice vnto the Lord vntyll we come thyther.
Our cattle also shall go with us; there shall not an hoof be left behind; for thereof must we take to serve the LORD our God; and we know not with what we must serve the LORD, until we come thither.
Our cattle also shall go with us. There shall not a hoof be left behind, for of it we must take to serve Yahweh our God; and we don't know with what we must serve Yahweh, until we come there."
and also our cattle doth go with us, there is not left a hoof, for from it we do take to serve Jehovah our God; and we -- we know not how we do serve Jehovah till our going thither.'
Our cattle also shall go with us; there shall not a hoof be left behind: for thereof must we take to serve Jehovah our God; and we know not with what we must serve Jehovah, until we come thither.
Our cattle also shall go with us; there shall not a hoof be left behind; for thereof must we take to serve Jehovah our God; and we know not with what we must serve Jehovah, until we come thither.
So our cattle will have to go with us, not one may be kept back; for they are needed for the worship of the Lord our God; we have no knowledge what offering we have to give till we come to the place.
Our livestock also shall go with us. Not a hoof shall be left behind, for of it we must take to serve Yahweh our God; and we don't know with what we must serve Yahweh, until we come there."
Our livestock must also go with us! Not a hoof is to be left behind! For we must take these animals to serve the LORD our God. Until we arrive there, we do not know what we must use to serve the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
9Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med vårt fe vil vi gå, for vi skal holde en fest for Herren.
10Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, som jeg vil la dere gå, og deres småbarn, men pass på, for noe ondt ligger foran dere.
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la ikke deres flokker og fe bli tilbake; deres småbarn må også gå med dere.
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
16Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
17For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
18Og Herren drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet; derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
31Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
32Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»
15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.
16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
38Og en stor blanlagt mengde dro også med dem, og småfe og storfe, et veldig stort antall.
16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.
36Også førstegrøden av våre sønner og av vårt fe, som skrevet i loven, og førstegrøden av våre flokker og våre sauer, for å føre til vår Guds hus, til prestene som tjener i vår Guds hus.
3De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
26Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer.
27Men dine tjenere, hver mann bevæpnet for krig, skal dra over for Herrens åsyn til krigen, slik som min herre sier.
21Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
29Moses sa til Hobab, sønnen til Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: «Vi er på vei til stedet som Herren har sagt: 'Jeg vil gi dette til dere.' Kom med oss, så vil vi gjøre det godt med deg, for Herren har lovet godt for Israel.»
17men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres sted. Våre små barn skal bo i de festningsbyene på grunn av innbyggerne i landet.
18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn hver har inntatt sin arv.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
4landet som Herren slo foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.
6Så han fikk gjort vognen sin klar og tok med seg folket sitt.
6Hvorfor forherder dere deres hjerter, slik som egypterne og farao gjorde? Da han utførte mirakler blant dem, lot de ikke folket gå, så de dro av sted?
7Nå skal dere lage en ny vogn og ta to melkekuer som ikke har hatt åk på seg, spenne dem for vognen og føre deres kalver hjem fra dem.
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor fryktinngytelse, med tegn og under.
32Ta også deres småfe og storfe, slik dere har sagt, og gå, og velsign meg også.
18Og de skal lytte til din røst. Du skal gå, du og Israels eldste, til Egyptens konge og si til ham: 'HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss, og nå la oss gå en tre dagers reise ut i ørkenen så vi kan ofre til HERREN vår Gud.'
2For hvis du nekter å la dem gå, og holder dem tilbake,
3se, da skal Herrens hånd komme over din buskap på marken, over hester, esler, kameler, storfe og sauer. Det skal bli meget alvorlig sykdom.
4Og Herren vil gjøre forskjell mellom Israels husdyr og egypternes husdyr, så ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø.
32Vi vil gå over bevæpnet for Herrens åsyn til Kanaans land, så vår arv på denne siden av Jordan blir vår.
30Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
27Men at det kan være et vitne mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi kan gjøre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, og med våre ofre, og med våre fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i tider som kommer, Dere har ingen del i Herren.