2 Mosebok 9:30
Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke vil frykte Herren Gud.
Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter HERREN Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ikke vil frykte Herren Gud enda.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
But I know that you and your officials still do not fear the Lord God.
'Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
Dog om dig og dine Tjenere veed jeg, at I ikke endnu skulle frygte for den Herre Guds Ansigt.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear the LORD God.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
But as for you and your servants, I know that you will not yet fear the LORD God.
Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud."
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
Men hva deg og dine tjenere angår, vet jeg at dere ennå ikke frykter Jehova Gud.
Men for deg og dine tjenere, er jeg sikker på at frykten for Herren Gud ikke vil være i deres hjerter.»
But I knowe that thou and thy servauntes yet feare not the Lord God.
But I knowe, yt both thou & thy seruauntes feare not yet the LORDE God.
As for thee and thy seruants, I knowe afore I pray ye will feare before the face of the Lorde God.
But I knowe that thou and thy seruauntes yet feare not the face of the Lorde God.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear the LORD God.
But as for you and your servants, I know that you don't yet fear Yahweh God."
but thou and thy servants -- I have known that ye are not yet afraid of the face of Jehovah God.'
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear Jehovah God.
But as for thee and thy servants, I know that ye will not yet fear Jehovah God.
But as for you and your servants, I am certain that even now the fear of the Lord God will not be in your hearts.
But as for you and your servants, I know that you don't yet fear Yahweh God."
But as for you and your servants, I know that you do not yet fear the LORD God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
29Moses sa til ham: Så snart jeg drar ut fra byen, vil jeg løfte mine hender til Herren, og tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
17Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
18Se, i morgen ved denne tid vil jeg la det regne en meget sterk hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den tiden det ble grunnlagt og til nå.
13Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14For denne gang vil jeg sende alle mine plager over ditt hjerte og over dine tjenere og ditt folk, for at du skal vite at det ikke er noen som meg på hele jorden.
15For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, og du ville blitt utslettet fra jorden.
20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
21Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
2Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.»
19Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå, ikke med mindre en sterk hånd tvinger ham.
33Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
34Når farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Med hvem Herren hadde inngått en pakt og hadde befalt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, heller ikke bøye dere for dem, heller ikke tjene dem, heller ikke ofre til dem.
36Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
10Og han sa: I morgen. Og Moses sa: Så skal det bli etter ditt ord, for at du skal vite at ingen er som Herren vår Gud.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
2Og for at du skal fortelle sønnen din og hans sønn om det jeg har gjort i Egypt, og om mine tegn som jeg har gjort blant dem, så dere kan vite at jeg er Herren.
3Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for det de hadde planlagt i sin stolthet, han overgikk dem.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.
4Men jeg er Herren din Gud fra landet Egypt, og du skal ikke kjenne noen gud utenom meg, for det er ingen frelser foruten meg.
2Vit i dag at det ikke er med deres barn som ikke har kjent, og som ikke har sett Herrens, deres Guds, tukt, innflytelse, hans store hånd og utrakte arm,
26Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
27For jeg vet om ditt opprør og din stive nakke. Se, så lenge jeg ennå lever med deg i dag, har du vært i opprør mot Herren; hvor mye mer etter min død?
19På denne måten vil jeg utøve dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.
28Og Moses sa: "Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke handlet av mitt eget hjerte.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
18Du skal ikke frykte dem, men skal huske på hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
24Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
38Den pakt som jeg har inngått med dere, skal dere ikke glemme; heller ikke skal dere frykte andre guder.
39Men Herren deres Gud skal dere frykte; og han skal frelse dere fra alle deres fienders hånd.
2For hvis du nekter å la dem gå, og holder dem tilbake,
24Dette skjedde for at alle folk på jorden skal vite at Herrens hånd er mektig, slik at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.»
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke vil gjøre alle disse budene,
31Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
14Så frykt nå Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet; og kast bort de gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven, og i Egypt, og tjen Herren.
29For jeg vet at etter min død vil dere totalt ødelegge dere selv og vike av fra den vei som jeg har befalt dere, og ulykke vil komme over dere i de siste dager; for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans vrede ved deres henders verk.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
19Herren har talt til dere, rest av Juda; dra ikke inn i Egypt: Vit med sikkerhet at jeg har advart dere denne dag.