5 Mosebok 7:18

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Du skal ikke frykte dem, men skal huske på hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 105:5 : 5 Husk hans vidunderlige gjerninger som han har gjort; hans undere og dommene fra hans munn.
  • 5 Mos 31:6 : 6 Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redd dem, for Herren din Gud, han går med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
  • 5 Mos 1:29 : 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
  • Sal 77:11 : 11 Jeg vil minnes Herrens gjerninger; ja, jeg vil huske dine under fra gammelt av.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde vist dem.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han gjorde sine tegn i Egypt, og sine under på markene i Zoan. 44 Og hvordan han forvandlet deres elver til blod, slik at de ikke kunne drikke av deres strømmer. 45 Han sendte ulike skarer av fluer som åt dem og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav deres buskap til hagl, og deres flokker til glød. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, styrken av deres kraft i Hams boliger.
  • 5 Mos 3:6 : 6 Og vi ødela fullstendig alle byene, som vi gjorde med Sihon, kongen av Hesjbon, og ødela alle mennene, kvinnene og barna i hver by.
  • Dom 6:13 : 13 Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
  • Sal 27:1-2 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd? 2 Når de onde, mine fiender og motstandere, kom imot meg for å sluke mitt kjøtt, snublet de og falt.
  • Sal 46:1-2 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp som alltid er nær i trengsler. 2 Derfor frykter vi ikke, selv om jorden vakler og fjellene styrter i havet.
  • Sal 105:26-36 : 26 Han sendte Moses, sin tjener; og Aron, som han hadde utvalgt. 27 De viste hans tegn blant dem, og under i Hams land. 28 Han sendte mørke, og gjorde det mørkt; og de gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han gjorde deres vann til blod, og drepte deres fisk. 30 Deres land krydde av frosker, i deres kongers kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige fluer, og lus i hele landet. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinstokker og fikentrær; og knuste trærne i deres grenser. 34 Han talte, og gresshoppene kom, og larver som var uten tall. 35 Og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, førstefruen av all deres kraft.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han som slo Egypts førstefødte, både av mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og hans tjenere. 10 Han som slo mange folkeslag og drepte mektige konger:
  • Sal 136:10-15 : 10 Han som slo Egypt ved deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig. 12 Med mektig hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Han som delte Rødehavet i deler, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå midt igjennom det, for hans miskunn varer evig. 15 Men kastet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd. 11 Se, alle de som er rasende på deg, skal skamme seg og bli vanæret: de skal bli som ingenting; og de som strider mot deg, skal gå til grunne. 12 Du skal søke dem og ikke finne dem, dem som strider imot deg: de som kriger mot deg, skal bli som ingenting, som intet. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, som sier til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg. 14 Frykt ikke, du Jacobs orm, og Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm; våkn opp som i de gamle dager, i fordums generasjoner. Er det ikke du som har hugget Rahab i stykker og såret dragen? 10 Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
  • Jes 63:11-15 : 11 Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham? 12 Han som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem, for å skape et evig navn for seg selv? 13 Som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet? 14 Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn. 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels barn ut av sitt land. 3 Og jeg vil forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land. 4 Men Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg strekke ut min hånd over Egypt og føre mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store straffedommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte. 6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel og Aron tre og åtti år gammel da de talte til Farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa: 9 Når Farao taler til dere og sier: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange. 10 Og Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt. Og Aron kastet sin stav foran Farao og for hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte Farao også på de vise mennene og trollmennene, og de egyptiske magikerne gjorde på samme måte ved sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet sin stav, og de ble til slanger, men Arons stav slukte deres staver. 13 Og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19De store prøvene som dine øyne så, og tegnene og undrene, den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud førte deg ut med; slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.

  • 80%

    29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.

    30HERREN deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres.

  • 79%

    21Du skal ikke være redd for dem, for Herren din Gud er midt blant deg, en stor og fryktinngytende Gud.

    22Og Herren din Gud vil drive disse nasjonene ut foran deg litt etter litt; du kan ikke gjøre ende på dem straks, ellers kunne dyrene i marken øke mot deg.

    23Men Herren din Gud skal overgi dem til deg og skal forvirre dem med stor forvirring, inntil de er utslettet.

  • 79%

    16Og du skal fortære alle folkene som Herren din Gud vil overgi til deg; dine øyne skal ikke vise dem nåde, og du skal ikke tjene deres guder, for det vil være en snare for deg.

    17Dersom du sier i hjertet ditt: Disse nasjonene er flere enn jeg; hvordan kan jeg drive dem ut?

  • 22Vær ikke redd for dem; for Herren deres Gud kjemper for dere.

  • 1Når du går ut i strid mot dine fiender og ser hester og vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.

  • 78%

    35Med hvem Herren hadde inngått en pakt og hadde befalt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, heller ikke bøye dere for dem, heller ikke tjene dem, heller ikke ofre til dem.

    36Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.

    37De forskrifter, ordninger, lov og bud som han skrev for dere, skal dere holde for alltid; og dere skal ikke frykte andre guder.

    38Den pakt som jeg har inngått med dere, skal dere ikke glemme; heller ikke skal dere frykte andre guder.

    39Men Herren deres Gud skal dere frykte; og han skal frelse dere fra alle deres fienders hånd.

  • 77%

    5Og Herren vil gi dem opp foran dere, og dere skal gjøre med dem alt det jeg har befalt dere.

    6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redd dem, for Herren din Gud, han går med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.

    7Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.

    8Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.

  • 12så vokt deg at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 18Men du skal huske at du selv var en slave i Egypt, og Herren din Gud forløste deg derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

  • 13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.

  • 8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har overgitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»

  • 14og ditt hjerte blir opphøyd og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, fra slavehuset;

  • 2Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke; for jeg vil gi ham, hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.

  • 75%

    17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien, da dere kom ut av Egypt,

    18hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.

  • 25Ingen mann skal kunne stå imot dere, for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over alt det landet dere går på, som han har lovet dere.

  • 3Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag for å kjempe mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; frykt ikke, og vær ikke redde eller skjelvende for dem.

  • 7Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

  • 22Og du skal huske at du var en slave i Egyptens land; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

  • 15Og du skal huske at du var en trell i Egyptens land, og Herren din Gud løskjøpte deg; derfor befaler jeg deg dette i dag.

  • 6Derfor skal du holde budene fra Herren din Gud, så du kan vandre på hans veier og frykte ham.

  • 10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men dere har ikke adlydt min røst.

  • 15Og husk at du var slave i Egyptens land, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

  • 12Og du skal huske at du var en slave i Egypt, og du skal følge og gjøre disse forskriftene.

  • 27Jeg vil sende min frykt foran deg, og vil ødelegge alle folkene du møter, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.

  • 9Har jeg ikke påbudt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg der du går.

  • 21Og du har ført ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn og under og med mektig hånd og utstrakt arm og med stor frykt.

  • 34Men Herren sa til Moses: Frykt ham ikke, for jeg har gitt ham i din hånd, med hele hans folk og hans land. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.

  • 34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg en nasjon fra midten av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en mektig hånd, ved en utstrakt arm, og ved store redseler, i samsvar med alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

  • 31Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.

  • 6Vær sterk og modig, for til dette folket skal du fordele som arv det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.

  • 12Kall ikke det en sammensvergelse som dette folket kaller en sammensvergelse. Frykt ikke det de frykter, og bli ikke skremt.

  • 9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse har forlatt dem, og Herren er med oss; frykt dem derfor ikke.»

  • 2og når Herren din Gud overgir dem til deg og du slår dem, da skal du slå dem fullstendig med bann; du skal ikke inngå noen pakt med dem og ikke vise dem nåde.

  • 25Og Josva sa til dem: «Frykt ikke, og vær ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.»

  • 13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 38For å drive ut større og mektigere nasjoner foran deg, for å føre deg inn, for å gi deg deres land som eiendom, som det er denne dag.