2 Mosebok 9:20
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
Den av Faraos tjenere som fryktet HERRENS ord, lot sine tjenere og sitt fe flykte inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene.
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene.
Those officials of Pharaoh who feared the word of the Lord hurried to bring their slaves and their livestock inside.
De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,
Hvo, som da frygtede Herrens Ord af Pharaos Tjenere, han lod sine Tjenere og sit Fæ flye til Husene.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
And as many as feared the worde of the Lorde among the servauntes of Pharao made their servauntes ad their beestes flee to house:
Now who so feared the worde of the LORDE amonge Pharaos seruauntes, caused his seruauntes & catell to flye in to the houses:
Such then as feared the word of the Lorde among the seruants of Pharaoh, made his seruants and his cattell flee into the houses:
And as many as feared the worde of the Lorde amongest the seruauntes of Pharao, made their seruauntes and their beastes flee into the houses.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their cattle flee into the houses.
He who is fearing the word of Jehovah among the servants of Pharaoh hath caused his servants and his cattle to flee unto the houses;
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Then everyone among the servants of Pharaoh who had the fear of the Lord, made his servants and his cattle come quickly into the house:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their livestock flee into the houses.
Those of Pharaoh’s servants who feared the LORD’s message hurried to bring their servants and livestock into the houses,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
22Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det blir hagl over hele Egyptens land, over mennesker og dyr og over all markens urt i hele Egyptens land.
23Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden, og Herren lot det regne hagl over Egyptens land.
18Se, i morgen ved denne tid vil jeg la det regne en meget sterk hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den tiden det ble grunnlagt og til nå.
19Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken, for over alle mennesker og dyr som blir funnet på marken og ikke kommer inn i husene, skal haglet komme ned over, og de skal dø.
6De skal fylle husene dine, og husene til alle dine tjenere, og alle egypternes hus, slik som verken dine fedre eller dine fedres fedre noen gang har sett fra den dag de var på jorden til denne dag. Og han vendte seg og gikk ut fra farao.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
6Neste dag gjorde Herren dette, og alt av egypternes buskap døde. Men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
7Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
29Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til den førstefødte av fangeren i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.
30Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, gå ut fra folket mitt, både du og Israels barn, og gå, tjen Herren som dere har sagt.
5Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
8Han som slo Egypts førstefødte, både av mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og hans tjenere.
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la ikke deres flokker og fe bli tilbake; deres småbarn må også gå med dere.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
22Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
30Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.
38Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
5Alle de førstefødte i Egypts land skal dø, fra faraos førstefødte, som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken bak kvernen, og alle førstefødte av dyrene.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem gå, og holder dem tilbake,
3se, da skal Herrens hånd komme over din buskap på marken, over hester, esler, kameler, storfe og sauer. Det skal bli meget alvorlig sykdom.
4Og Herren vil gjøre forskjell mellom Israels husdyr og egypternes husdyr, så ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø.
31Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21Men hvis du ikke lar mitt folk dra, se, da vil jeg sende en sværm av fluer på deg, dine tjenere, ditt folk og i dine hus, og egypternes hus skal bli fylt av sværmer av fluer, og også den grunn de står på.
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttebarna leve.
24Og Herren gjorde så, og der kom en tung sværm av fluer inn i faraos hus og hans tjeneres hus, og i hele Egyptens land ble jorden ødelagt på grunn av fluesvermene.
25Og haglet slo i hele Egyptens land alt det som var på marken, både mennesker og dyr, og haglet slo ned all urt på marken og brøt alle trær på marken.
26Bare i Gosen land, der Israels barn var, var det ikke hagl.
27Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
33Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
34Når farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
23For Herren vil dra gjennom for å slå egypterne; men når han ser blodet på dørlistene og på de to sidepostene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn i husene deres for å slå dere.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
12For jeg vil dra gjennom Egyptens land denne natten, og slå alle førstefødte i Egyptens land, både mennesker og dyr, og på alle Egyptens guder vil jeg fullbyrde dommen. Jeg er Herren.
13Og blodet skal være et tegn for dere på husene dere er i, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke være over dere til å ødelegge dere, når jeg slår Egyptens land.
13Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans stormenn og hele hans folk;