1 Samuel 20:30
Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»
Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'
Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
Da ble Sauls sinne tent mot Jonathan, og han sa: Du udugelige kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til din mors skam?
Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.
Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?
Sauls vrede blusset opp mot Jonathan, og han sa til ham: «Du, sønn av den opprørske og opprørte kvinnen, vet jeg ikke at du har valgt Issajs sønn til din egen skam og til din mors vanære?»
Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?
Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'
Saul’s anger flared up at Jonathan, and he said to him, 'You son of a perverse and rebellious woman! Don’t I know that you have sided with the son of Jesse to your own shame and to the shame of your mother’s nakedness?'
Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Da blev Sauls Vrede optændt imod Jonathan, og han sagde til ham: Du forvendte (og) gjenstridige (Qvindes) Søn! veed jeg ikke, at du har udvalgt Isai Søn til din Skam og til din Moders yderste Skam?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of the perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own confusion, and unto the confusion of thy mother's nakedness?
Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, You son of a perverse rebellious woman, do I not know that you have chosen the son of Jesse to your own confusion, and to the confusion of your mother's nakedness?
Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa: "Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?"
Da ble Saul meget sint på Jonathan og sa: «Du din ulydige og gjenstridige sønn! Vet jeg ikke at du er på Isais søns side til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?
Then Saul's{H7586} anger{H639} was kindled{H2734} against Jonathan,{H3083} and he said{H559} unto him, Thou son{H1121} of a perverse{H5753} rebellious{H4780} woman, do not I know{H3045} that thou hast chosen{H977} the son{H1121} of Jesse{H3448} to thine own shame,{H1322} and unto the shame{H1322} of thy mother's{H517} nakedness?{H6172}
Then Saul's{H7586} anger{H639} was kindled{H2734}{(H8799)} against Jonathan{H3083}, and he said{H559}{(H8799)} unto him, Thou son{H1121} of the perverse{H5753}{(H8737)} rebellious{H4780} woman, do not I know{H3045}{(H8804)} that thou hast chosen{H977}{(H8802)} the son{H1121} of Jesse{H3448} to thine own confusion{H1322}, and unto the confusion{H1322} of thy mother's{H517} nakedness{H6172}?
Then was the kynge wroth at Ionathas, and sayde vnto him: Thou wicked and vnthrifte, I knowe how that thou hast chosen the sonne of Isai, to the shame of thy selfe and of yi shamefull mother.
Then was Saul angrie with Ionathan, and sayde vnto him, Thou sonne of the wicked rebellious woman, doe not I know, that thou hast chosen the sonne of Ishai to thy confusion, and to the confusion and shame of thy mother?
Then was Saul angry with Ionathan, and sayd vnto him: Thou sonne of the wicked rebellious woman, do not I knowe that thou hast chosen the sonne of Isai vnto thyne owne rebuke, and vnto the rebuke and shame of thy mother?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of the perverse rebellious [woman], do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own confusion, and unto the confusion of thy mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, You son of a perverse rebellious woman, don't I know that you have chosen the son of Jesse to your own shame, and to the shame of your mother's nakedness?
And the anger of Saul burneth against Jonathan, and he saith to him, `Son of a perverse rebellious woman! have I not known that thou art fixing on the son of Jesse to thy shame, and to the shame of the nakedness of thy mother?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of a perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own shame, and unto the shame of thy mother's nakedness?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said unto him, Thou son of a perverse rebellious woman, do not I know that thou hast chosen the son of Jesse to thine own shame, and unto the shame of thy mother's nakedness?
Then Saul was moved to wrath against Jonathan, and he said to him, You son of an evil and uncontrolled woman, have I not seen how you have given your love to the son of Jesse, to your shame and the shame of your mother?
Then Saul's anger was kindled against Jonathan, and he said to him, "You son of a perverse rebellious woman, don't I know that you have chosen the son of Jesse to your own shame, and to the shame of your mother's nakedness?
Saul became angry with Jonathan and said to him,“You stupid traitor! Don’t I realize that to your own disgrace and to the disgrace of your mother’s nakedness you have chosen this son of Jesse?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
42 Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."
44 Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
8 «Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
25 Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!
26 Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonathan; du var meget kjær for meg. Din kjærlighet var vidunderlig for meg, mer enn kvinners kjærlighet.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
27 Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
8 Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
7 Men da han utfordret Israel, drepte Jonathan, sønn av Davids bror Shimea, ham.
20 Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
8 Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
21 Saul sa: "Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Derfor sa Saul til David: "Du skal i dag bli min svigersønn med den ene av de to."
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
20 Du sitter og taler mot din bror, baktaler din egen mors sønn.
21 Da han hånte Israel, ble han slått av Jonatan, sønn av Simea, Davids bror.
2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
25 Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
33 Samuel sa: Som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, skal din mor være barnløs blant kvinner. Samuel hogg Agag i stykker for Herrens ansikt i Gilgal.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.