1 Samuel 20:40

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jonathan ga sitt utstyr til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå, bær dem inn til byen.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    35 Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

    36 Han sa til gutten: «Løp, finn pilene som jeg skyter.» Mens gutten løp, skjøt han en pil bortenfor ham.

    37 Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»

    38 Jonathan ropte etter gutten: «Skynd deg, vær rask, stå ikke stille.» Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.

    39 Men gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste saken.

  • 77%

    41 Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 77%

    3 Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

    4 Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 77%

    9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

    10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

  • 76%

    11 Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."

    12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."

    13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

  • 74%

    6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."

    7 Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."

    8 Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."

  • 28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

  • 22 Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 71%

    32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 4 Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»

  • 18 De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

  • 71%

    1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

  • 7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • 70%

    4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

    5 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?

  • 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»

  • 42 Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.

  • 1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 22 «Men hvis jeg sier til gutten; ‘Se, pilene er bortenfor deg,’ gå da din vei, for Herren har sendt deg bort.»

  • 25 Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!

  • 17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved En-Rogel. For de kunne ikke vises ved å komme inn i byen. Men en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og informerte kong David.

  • 3 Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde.

  • 19 «Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»

  • 12 David gikk da og hentet Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filistrene hadde hengt dem opp den dagen filistrene drepte Saul i Gilboa.

  • 3 Og Jonatan slo ned en garnison av filisterne som var i Geba, og filisterne hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: La hebreerne høre det.

  • 16 Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»

  • 16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 8 Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.