1 Samuelsbok 14:11
Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."
Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."
Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
De to viste seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i!
Så viste de begge seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
De viste seg begge for filistrenes forpost, og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.
Så viste de seg begge for filistenes vaktpost, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene hvor de har gjemt seg.»
Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."
Da de begge viste seg for filisternes leir, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene sine hvor de har skjult seg.»
Da begge viste seg for filistrenes forpost, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene hvor de har gjemt seg.»
Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg.
Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg.
Da de begge viste seg for filisternes utpost, sa filisterne: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."
So both of them showed themselves to the Philistine garrison, and the Philistines said, 'Look, the Hebrews are coming out of the holes they were hiding in!'
Da de begge viste seg for filisternes vaktpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»
Der de bleve begge aabenbarede for Philisternes Besætning, da sagde Philisterne: See, Ebræerne ere udgangne af Hulerne, hvor de skjulte sig.
And both of them discovered themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: 'Se, hebreerne kommer ut fra hullene der de har gjemt seg.'
Both of them revealed themselves to the garrison of the Philistines, and the Philistines said, "Look, the Hebrews are coming out of the holes where they have hidden themselves."
Så viste de seg begge for filisternes forlegning; og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de hadde gjemt seg.
Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.
De gjorde seg synlige for filisternes vakt, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut fra sine skjulesteder.
And both of them disclosed themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
And both of them discovered themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
Now whan they came both in the sighte of the Philistynes watch, the Philistynes sayde: Se, ye Hebrues are gone out of their holes, that they were crepte in to.
So they both shewed themselues vnto the garison of the Philistims: and the Philistims said, See, the Ebrewes come out of the holes wherein they had hid themselues.
And they both shewed them selues vnto the garison of the Philistines. And the Philistines sayde: See, the Hebrues come out of the holes where they had hyd them selues in.
And both of them discovered themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
Both of them disclosed themselves to the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
And revealed are both of them unto the station of the Philistines, and the Philistines say, `Lo, Hebrews are coming out of the holes where they have hid themselves.'
And both of them disclosed themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
And both of them disclosed themselves unto the garrison of the Philistines: and the Philistines said, Behold, the Hebrews come forth out of the holes where they had hid themselves.
And they let the Philistine force see the two of them: and the Philistines said, Look! the Hebrews are coming out of the holes where they have taken cover.
Both of them revealed themselves to the garrison of the Philistines: and the Philistines said, "Behold, the Hebrews are coming out of the holes where they had hidden themselves!"
When they made themselves known to the Philistine garrison, the Philistines said,“Look! The Hebrews are coming out of the holes in which they hid themselves.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.
3Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde.
4Mellom passene som Jonatan søkte for å komme over til filisternes garnison, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden; den ene het Bozes, og den andre het Sene.
5Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
7Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."
8Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Likeså fulgte alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hardt etter dem når de hørte at filisterne flyktet.
6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, i klipper, i festningsverk og i groper.
23Og garnisonen til filisterne drog ut til passet ved Mikmasj.
14De stilte seg i midten av feltet, tok det tilbake og slo filisterne, og Herren ga en stor seier.
15Tre av de tretti høvdingene gikk ned til klippen til David, i hulen i Adullam, mens filisternes hærleir var i Refaim-dalen.
16David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
3Og Jonatan slo ned en garnison av filisterne som var i Geba, og filisterne hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: La hebreerne høre det.
13Men filisterne spredte seg igjen i dalen.
16Og Sauls vakter i Gibea av Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de gikk og slo hverandre.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
21Israel og filisterne stilte seg i slagorden, hær mot hær.
29Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."
30Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
18De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.
19Men zifittene kom opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg ikke hos oss i skjulestedene i skogen ved Hakila-høyden, som er sør for Jesjimon?
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Og David fikk vite om det, og gikk ut mot dem.
9Og filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
2Saul og Israels menn samlet seg også og slo leir i Ela-dalen, og de gjorde seg klare til å møte filisterne i strid.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
9Filisterne dro også opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
27Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.
41Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboafjellet.
16Og Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var hos dem, bodde i Gibea i Benjamin, men filisterne hadde slått leir i Mikmasj.
7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
48Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
16Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
7Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
17Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å søke etter David. Og David hørte om det og dro ned til borgen.
18En annen flokk vendte seg mot veien til Bet-Horon, og en flokk til veien mot grensen som vender mot Seboims dal, mot ørkenen.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
1Det skjedde i de dagene at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og dine menn skal dra ut med meg i strid.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.