1 Samuelsbok 14:24
Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
Israelittene ble hardt presset den dagen, og Saul hadde lagt en ed mot folket og sagt: «Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket på mat.
Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe.
Men israelfolket var utmattet den dagen, fordi Saul hadde sverget en ed som sa: «Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer, så jeg kan hevne meg på fiendene mine.» Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var i stor nød den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Så ingen smakte mat.
Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.
Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat.
Now the Israelites were hard-pressed that day, because Saul had bound the people under an oath, saying, 'Cursed be anyone who eats food before evening comes, before I have avenged myself on my enemies!' So none of the troops tasted food.
Israels menn var presset hardt den dagen, for Saul hadde bundet folket med denne ed: «Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Ingen av folket smakte noe mat.
Og Israels Mænd bleve udmattede paa den samme Dag; thi Saul besvoer Folket og sagde: Forbandet være den Mand, som æder nogen Mad indtil Aftenen! at jeg kan hevne mig paa mine Fjender; derfor smagte det ganske Folk ingen Mad.
And the men of Israel were distressed that day: for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until evening, that I may be avenged on mine enemies. So none of the people tasted any food.
Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.
The men of Israel were distressed that day because Saul had placed the people under an oath, saying, "Cursed be the man who eats any food until evening, that I may avenge myself on my enemies." So none of the people tasted any food.
Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
Folket var med Saul, omtrent tjue tusen mann, og kampen spredte seg over hele Efraims fjellområder. Men Saul gjorde en stor feil den dagen ved å legge folket under ed: Forbannet er den som spiser før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på fiendene mine. Så ingen smakte mat.
And whan the men of Israel came forth, Saul charged all the people the same daye, and sayde: Cursed be euery man, which eateth bred vntyll euen, that I maye auenge me on myne enemies. Then all the people taisted no bred.
And at that time the men of Israel were pressed with hunger: for Saul charged the people with an othe, saying, Cursed be the man that eateth foode till night, that I may be auenged of mine enemies: so none of the people tasted any sustenance.
And when the men of Israel were kepte downe with hunger that day, Saul charged the people with an oth, saying: Cursed be the man that eateth any foode vntill night, till I be auenged of myne enemies. And so none of the people tasted any sustenaunce.
¶ And the men of Israel were distressed that day: for Saul had adjured the people, saying, Cursed [be] the man that eateth [any] food until evening, that I may be avenged on mine enemies. So none of the people tasted [any] food.
The men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man who eats any food until it be evening, and I be avenged on my enemies. So none of the people tasted food.
And the men of Israel have been distressed on that day, and Saul adjureth the people, saying, `Cursed `is' the man who eateth food till the evening, and I have been avenged of mine enemies;' and none of the people hath tasted food.
And the men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until it be evening, and I be avenged on mine enemies. So none of the people tasted food.
And the men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until it be evening, and I be avenged on mine enemies. So none of the people tasted food.
And all the people were with Saul, about twenty thousand men, and the fight was general through all the hill-country of Ephraim; but Saul made a great error that day, by putting the people under an oath, saying, Let that man be cursed who takes food before evening comes and I have given punishment to those who are against me. So the people had not a taste of food.
The men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, "Cursed is the man who eats any food until it is evening, and I am avenged of my enemies." So none of the people tasted food.
Jonathan Violates Saul’s Oath Now the men of Israel were hard pressed that day, for Saul had made the army agree to this oath:“Cursed be the man who eats food before evening! I will get my vengeance on my enemies!” So no one in the army ate anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
29Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."
30Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon. Og folket var svært utmattet.
32Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken; og folket åt dem med blodet.
33Da fortalte de Saul og sa: "Se, folket synder mot Herren ved å spise med blodet." Og han sa: "Dere har forbrutt dere; rull en stor stein til meg denne dagen."
34Saul sa: "Spred dere ut blant folket og si til dem: 'Hver mann skal bringe sin okse og sitt lam hit, og slakte dem her og spise; ikke synd mot Herren ved å spise med blodet.' Og alle folket brakte sin okse med seg den natten, og slaktet dem der.
25Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
26Og da folket kom inn i skogen, se, honningen dryppet; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.
35Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
23Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.
20Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
23Samuel sa til kokken: «Bring frem delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.»
24Kokken tok da frem låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, dette er det som er holdt tilbake. Sett det foran deg og spis! For til denne tiden har det vært holdt til deg, siden jeg sa: Jeg har invitert folket.» Saul spiste med Samuel den dagen.
24Kvinnen hadde en fettet kalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel og eltet det og bakte usyret brød av det.
25Hun brakte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
34Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
26Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
27Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
4Og hele Israel hørte at det ble sagt: Saul har slått ned en garnison av filisterne, og nå er Israel blitt avskyelig for filisterne. Folket ble da samlet etter Saul i Gilgal.
20Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
11Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to.
12Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."
13Men Saul sa: "Det skal ikke bli drept noen mann i dag, for i dag har Herren gitt Israel frelse."
12reiste alle de modige mennene seg, tok Sauls kropp og hans sønners kropper og brakte dem til Jabesj, hvor de begravde deres knokler under eika i Jabesj og fastet i syv dager.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
7Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.
24David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
2Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
47Så tok Saul kongedømmet over Israel, og kjempet mot alle sine fiender rundt omkring, mot Moab, mot ammonittene, mot Edom, mot kongene i Soba, og mot filisterne; hvor han enn vendte seg, der besvang han dem.
48Han samlet en hær og slo amalekittene, og befridde Israel fra alle dem som plyndret dem.
43Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, i klipper, i festningsverk og i groper.
7Nogle av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham med frykt.
8Og Saul kalte sammen hele folket til krig, for å dra ned til Ke'ila for å beleire David og hans menn.
22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.
4Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.