1 Samuel 20:26
Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe med ham, og han er ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'
Saul said nothing that day, for he thought, 'Something must have happened to him. He’s not ceremonially clean; surely he’s unclean.'
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.
Og Saul talede ikke noget paa den samme Dag; thi han sagde: (Ham er) Noget vederfaret, han er ikke reen, sandelig, han er ikke reen.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
Nevertheless Saul spoke not anything that day: for he thought, Something has befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.
[Nevertheless Saul]{H7586} [spake]{H1696} [not anything]{H3972} [that day:]{H3117} [for he thought,]{H559} [Something hath befallen]{H4745} [him, he is not]{H1115} [clean;]{H2889} [surely he is not clean.]{H2889}
Nevertheless Saul{H7586} spake{H1696}{(H8765)} not any thing{H3972} that day{H3117}: for he thought{H559}{(H8804)}, Something hath befallen{H4745} him, he is not{H1115} clean{H2889}; surely he is not clean{H2889}.
And Saul spake nothinge that daye, for he thoughte: There is somwhat happend vnto him, that he is not cleane.
And Saul sayde nothing that day: for hee thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane, or els because he was not purified.
Neuerthelesse, Saul sayde nothing at all that day: For he thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he [is] not clean; surely he [is] not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean.
And Saul hath not spoken anything on that day, for he said, `It `is' an accident; he is not clean -- surely not clean.'
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
But Saul said nothing that day, for his thought was, Something has taken place making him unclean; it is clear that he is not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, "Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean."
However, Saul said nothing about it that day, for he thought,“Something has happened to make him ceremonially unclean. Yes, he must be unclean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
30 Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
24 David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
25 Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
20 Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
24 Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget eller vasket klærne fra dagen da kongen dro til den dagen han kom igjen i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
37 Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
24 Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
5 David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
22 Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
3 Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
2 Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
24 Han kledde også av seg klærne og profeterte før Samuel, og lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: Er også Saul blant profetene?
11 Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Når jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filisterne samlet seg i Mikmasj,
7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
14 Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
12 Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
10 Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.
12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
4 Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.