1 Samuelsbok 20:26

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 15:5 : 5 Og den som rører ved hans seng, skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han er uren inntil kvelden.
  • 3 Mos 11:24 : 24 Av disse skal dere bli urene: Den som berører deres døde kropper, skal være uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:27 : 27 Og alt som går på sine poter av alle dyr som går på fire føtter, de er urene for dere; hver som berører deres kadaver, skal være uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:31 : 31 Disse er urene for dere blant alt som kryper; når de er døde og man berører dem, skal man være uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:40 : 40 Og den som spiser noe av kadaveret, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; også den som bærer kadaveret, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.
  • 3 Mos 15:16-17 : 16 Og når en manns sæd går ut fra ham, skal han vaske hele sitt legeme i vann, og han er uren inntil kvelden. 17 Og ethvert klesplagg og ethvert skinn som sæd kommer på, skal vaskes i vann og være urent inntil kvelden.
  • 3 Mos 15:19-21 : 19 Og når en kvinne har en utflod og hennes utflod er blod, skal hun være uren i syv dager; enhver som rører ved henne skal være uren inntil kvelden. 20 Alt hun ligger på i sin urenhet, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent. 21 Og enhver som rører ved hennes seng, skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han er uren inntil kvelden.
  • 4 Mos 19:16 : 16 Den som rører ved en som er drept i åpent land, en død kropp, et menneskeben eller en grav, skal være uren i syv dager.
  • 1 Sam 16:5 : 5 Han svarte: Ja, i fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere, og kom med meg til offeret. Og han helliget Isai og hans sønner, og kalte dem til offeret.
  • 3 Mos 7:20-21 : 20 Men den sjel som spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører Herren, mens han er uren, den sjel skal utryddes fra sitt folk. 21 Og den sjel som kommer i berøring med noe urent, enten det er urenselighet fra menneske, eller fra urent dyr, eller noe urenset avskyelig, og spiser av kjøttet av fredsofferet som tilhører Herren, den sjel skal utryddes fra sitt folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    27Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»

    28Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

    29«Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»

    30Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»

    31«Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»

    32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.

  • 79%

    24David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.

    25Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 20Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.

  • 72%

    24Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget eller vasket klærne fra dagen da kongen dro til den dagen han kom igjen i fred.

    25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?

  • 72%

    37Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.

    39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.

    40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

  • 71%

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 2Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

  • 24Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.

  • 70%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 9Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 5David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

  • 22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»

  • 69%

    3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.

    4Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.

    5Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 68%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»

    2Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»

  • 9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 24Han kledde også av seg klærne og profeterte før Samuel, og lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: Er også Saul blant profetene?

  • 11Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Når jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filisterne samlet seg i Mikmasj,

  • 7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.

  • 14Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.

  • 12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 10Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.

  • 12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

  • 68%

    20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»

    21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»

  • 24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 4Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.