1 Samuel 20:24
David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
Så David skjulte seg i marken; og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise måltidet.
Så gjemte David seg ute på marken. Da det ble nymåne, satte kongen seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field, and when the new moon came, the king sat down to eat.
David skjulte seg på marken. Så kom nymånen, og kongen satte seg til bords for å spise mat.
Og David skjulte sig paa Marken; og det blev Nymaane, og Kongen satte sig tilbords at æde.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
David skjulte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat down to eat food.
Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
[So David]{H1732} [hid]{H5641} [himself in the field:]{H7704} [and when the new moon]{H2320} [was come, the king]{H4428} [sat him down]{H3427} [to eat]{H398} [food.]{H3899}
So David{H1732} hid{H5641}{(H8735)} himself in the field{H7704}: and when the new moon{H2320} was come, the king{H4428} sat him down{H3427}{(H8799)} to eat{H398}{(H8800)} meat{H3899}.
Dauid hid himself in the felde. And wha the new Mone came, the kynge sat him downe at the table to eate.
So Dauid hid him selfe in the field: and when the first day of the moneth came, the King sate to eate meate.
And so Dauid hid him selfe in the fielde: And when the newe moone was come, the king sate him downe to eate meate.
¶ So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
And David is hidden in the field, and it is the new moon, and the king sitteth down by the food to eat,
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David went to a secret place in the country: and when the new moon came, the king took his place at the feast.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David hid in the field. When the new moon came, the king sat down to eat his meal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
6 «Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
25 Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
26 Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
27 Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
18 Jonathan sa til David: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass vil bli tom.»
19 «Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
35 Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
35 Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn, og David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
3 Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
24 Kvinnen hadde en fettet kalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel og eltet det og bakte usyret brød av det.
25 Hun brakte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
23 Samuel sa til kokken: «Bring frem delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.»
24 Kokken tok da frem låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, dette er det som er holdt tilbake. Sett det foran deg og spis! For til denne tiden har det vært holdt til deg, siden jeg sa: Jeg har invitert folket.» Saul spiste med Samuel den dagen.
22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
24 Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
3 Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4 David sendte ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig var kommet.
5 Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
25 Saul og hans menn dro også for å søke ham. Det ble fortalt David; og han dro ned til klippen og ble i ødemarken ved Maon. Og da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
18 De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.
20 Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.
20 Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
15 David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
1 Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
13 David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
1 Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
10 Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
6 Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra Herrens nærvær for å legge ut varmt brød samme dag som det ble tatt bort.
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.