1 Samuelsbok 14:25
Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.
Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
Hele hæren kom inn i skogen, hvor det var honning på bakken.
Alle krigerne kom inn i en skog, og det var honning på marken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
The entire army entered the forest, and there was honey on the ground.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Og de kom af det ganske Land i Skoven; men der var Honning paa Marken.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle kom til en skog, og det lå honning på bakken.
All the people of the land came to a forest, and there was honey on the ground.
Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.
Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Hele folket gikk inn i et skogsområde, hvor det rant honning.
And all the people of the londe came in to the wodd. But there laye hony vpon the felde:
And all they of the land came to a wood, where hony lay vpon the ground.
And al they of the land came to a wood, where honie lay vpon the grounde.
And all [they of] the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
And all `they of' the land have come into a forest, and there is honey on the face of the field;
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And there was honey on the face of the field, and all the people came to the honey, the bees having gone from it;
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
Now the whole army entered the forest and there was honey on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og da folket kom inn i skogen, se, honningen dryppet; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.
27Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.
28Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
29Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."
30Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
20Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Likeså fulgte alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hardt etter dem når de hørte at filisterne flyktet.
23Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.
24Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
29honning, smør, sauer, og ost fra kyr for David og folket som var med ham å spise. For de sa: «Folket er sultent, trett og tørst i ørkenen.»
43Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."
8Etter en tid vendte han tilbake for å ta henne til kone. Han vendte seg bort for å se på løvens skrott, og se, det var en bisverm og honning i løveskrotten.
9Han tok honning i hendene, spiste mens han gikk, og kom til sin far og mor, ga dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løveskrotten.
13Min sønn, spis honning fordi den er god, og honningkake, som er søt for din smak.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
27Og de fortalte ham, og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derifra.
8Hvis Herren har glede i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
32Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken; og folket åt dem med blodet.
22Og fordi de gir mye melk, skal han spise smør; for smør og honning skal alle som er igjen i landet spise.
24Og de vendte seg og gikk opp til fjellet, og kom til Eskoldalen, og utforsket den.
25Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss.
6Så dro folket ut i felten mot Israel, og slaget sto i Efraims skog.
7Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.
8Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
18Så på den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa mennene i byen: "Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve?" Han svarte dem: "Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet min gåte."
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik du sverget til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.»
8Et land med hvete, bygg, vintrær, fikentrær, og granatepler; et land med olivenolje og honning.
25Hun brakte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
34Saul sa: "Spred dere ut blant folket og si til dem: 'Hver mann skal bringe sin okse og sitt lam hit, og slakte dem her og spise; ikke synd mot Herren ved å spise med blodet.' Og alle folket brakte sin okse med seg den natten, og slaktet dem der.
16Har du funnet honning? Spis det som er nok for deg, så du ikke blir overmett og kaster det opp.
7Den mette sjel forakter en honningkake; men for den sultne sjel er alt bittert søtt.
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
7Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann.
5Saul kom til en by i Amalek og la bakhold i dalen.
3Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom trette dit og ble forfrisket.
20Undersøk om landet er fruktbart eller magert, og om det finnes trær der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var akkurat på denne tiden druene var først modne.
4Og hele Israel hørte at det ble sagt: Saul har slått ned en garnison av filisterne, og nå er Israel blitt avskyelig for filisterne. Folket ble da samlet etter Saul i Gilgal.
14Han sa til dem: "Fra eterens munn kom det mat, og fra den sterke kom det sødme." I tre dager kunne de ikke løse gåten.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.
9Og han brakte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
16Da han førte ham ned, se, der lå de spredt over hele marken, spisende, drikkende og dansende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.
13Han lot ham ri på jordens høyder, så han kunne spise av markens frukter; han lot ham suge honning ut av klippen, og olje ut av den harde steinen;
14Da de gikk opp til byen, og da de kom inn, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til det høye stedet.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
12Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."