1 Kongebok 17:11
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
As she was going to fetch it, he called to her and said, "Please bring me a piece of bread in your hand as well."
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
Da gik hun at hente; og han kaldte ad hende og sagde: Kjære, tag mig et Stykke Brød med i din Haand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Please, bring me a morsel of bread in your hand.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
And as she was going{H3212} to fetch{H3947} it, he called{H7121} to her, and said,{H559} Bring{H3947} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thy hand.{H3027}
And as she was going{H3212}{(H8799)} to fetch{H3947}{(H8800)} it, he called{H7121}{(H8799)} to her, and said{H559}{(H8799)}, Bring{H3947}{(H8798)} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thine hand{H3027}.
And as she was goinge to fetch it, he cried vnto her, & sayde: Brynge me a morsell of bred also in thine hande.
And as she was going to fet it, he called to her, and sayde, Bring me, I pray thee, a morsell of bread in thine hand.
And as she was going to fet it, he cryed after her, and saide: bryng me I pray thee a morsell of bread also in thyne hand.
And as she was going to fetch [it], he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
As she was going to get it, he called to her, and said, Please bring me a morsel of bread in your hand.
And she goeth to bring `it', and he calleth unto her and saith, `Bring, I pray thee, to me a morsel of bread in thy hand.'
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread.
As she was going to get it, he called to her, and said, "Please bring me a morsel of bread in your hand."
As she went to get it, he called out to her,“Please bring me a piece of bread.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
5 Han gikk og gjorde som Herrens ord hadde sagt; han dro til bekken Kerit, øst for Jordan, og bodde der.
6 Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
7 Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.
8 Herrens ord kom igjen til ham og sa:
9 Stå opp, gå til Sarepta i Sidons land, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10 Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: Kan du hente litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke?
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
13 Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkaret skal ikke bli tomt, og oljekruset skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
15 Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
41 Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
42 En mann fra Baal-Sjaliha kom og brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og nymodnet korn i sekken sin. Elisja sa: "Gi det til folket, så de kan spise."
43 Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk noe igjen, i tråd med Herrens ord.
5 Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, kna sammen tre mål fint mel og lag brød på herten.
22 Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
1 En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
2 Elisja sa til henne: "Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten krukke med olje."
3 Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.
15 Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.
17 Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
3 Ta med deg ti brød, noen kaker og en krukke honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med gutten."
22 Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."
23 Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
36 Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
37 Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
5 Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.
7 Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."
8 En dag dro Elisja til Sjunem, hvor det var en velstående kvinne. Hun overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han dro forbi, pleide han å gå inn der for å spise.
19 Så han vendte tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
17 For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.
17 Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
4 De vil hilse på deg og gi deg to brød som du skal ta imot.
5 Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
26 Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
15 Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.