1 Kongebok 21:5
Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: 'Hva er det som feiler deg, siden du er så nedslått og ikke vil spise?'
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: «Hvorfor er du så nedtrykt og vil ikke spise?»
Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?
Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
His wife Jezebel came to him and asked, 'Why are you so upset that you won’t eat?'
Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
Da kom Jesabel, hans Hustru, til ham, og hun sagde til ham: Hvad er det (for Noget), at din Aand er (saa) ilde tilfreds, og du æder ikke Brød?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
Da kom hans kone Jesabel til ham og sa: Hvorfor er hjertet ditt så trist, og hvorfor spiser du ikke?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
Men hans kone, Jesabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedslått at du ikke vil spise?
But Jezebel{H348} his wife{H802} came{H935} to him, and said{H1696} unto him, Why is thy spirit{H7307} so sad,{H5620} that thou eatest{H398} no bread?{H3899}
But Jezebel{H348} his wife{H802} came{H935}{(H8799)} to him, and said{H1696}{(H8762)} unto him, Why is thy spirit{H7307} so sad{H5620}, that thou eatest{H398}{(H8802)} no bread{H3899}?
Then Iesabel his wyfe came in to him and sayde vnto him: What is ye matter, that thy sprete is so cobred, and that thou eatest no bred?
Then Iezebel his wife came to him & said vnto him, Why is thy spirit so sad that thou eatest no bread?
But Iezabel his wyfe came to him, and sayde vnto him: Why is thy spirite so wayward that thou eatest no bread?
¶ But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, Why is your spirit so sad, that you eat no bread?
And Jezebel his wife cometh in unto him, and speaketh unto him, `What `is' this? -- thy spirit sulky, and thou art not eating bread!'
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel his wife came to him, and said unto him, Why is thy spirit so sad, that thou eatest no bread?
But Jezebel, his wife, came to him and said, Why is your spirit so bitter that you have no desire for food?
But Jezebel his wife came to him, and said to him, "Why is your spirit so sad, that you eat no bread?"
Then his wife Jezebel came in and said to him,“Why do you have a bitter attitude and refuse to eat?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han svarte henne: «Fordi jeg sa til Naboth fra Jisre'el: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.'»
7 Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
9 I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
1 Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, ved siden av slottet til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab sa til Naboth: «Gi meg din vingård så jeg kan bruke den som en urtehage, siden den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du foretrekker det, vil jeg gi deg dens verdi i penger.»
3 Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
4 Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
14 Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»
16 Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.
17 Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19 Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
20 Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.
23 Og om Jesabel talte Herren og sa: «Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.»
24 «Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i luften ete.»
25 Det var ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, påvirket av Jesabel, hans kone.
31 Det var ikke nok for ham å følge i Jeroboams, Nebats sønns, synder, men han tok også Jesabel, datter av Etbaal, kongen av Sidon, til kone, og gikk og tjente Baal og tilba ham.
27 Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
28 Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
13 Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
36 Da kom de tilbake og fortalte dette. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia, tesbiten, og sa: På Jisre'els jorder skal hundene spise Jesabels kjøtt.
22 Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.
42 Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
10 Hundene skal ete Jesabel på jorder ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne. Da åpnet han døren og flyktet.
11 Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti, i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
15 Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
5 Og Herren sa til Akiah: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sønnen hennes, for han er syk. Du skal si slik og slik til henne, for når hun kommer, vil hun late som hun er en annen kvinne."
6 Og det skjedde, da Akiah hørte lyden av hennes føtter da hun kom inn gjennom døren, at han sa: "Kom inn, Jeroboams kone. Hvorfor later du som om du er en annen? For jeg er sendt til deg med tunge budskap."
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
30 Da Jehu var kommet til Jisreel, fikk Jesabel høre om det; hun sminket øynene, ordnet håret og så ut av vinduet.
23 Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
17 Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
2 Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
4 For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti, i en hule og forsynte dem med brød og vann.)
11 Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
17 De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.