2 Kongebok 6:26
Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
Mens Israels konge gikk oppe på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
Da Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!"
Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
Mens Israels konge gikk langs muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Mens Israels konge gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Engang mens Israels konge gikk på bymuren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
As the king of Israel was walking along the city wall, a woman cried out to him, saying, "Help me, my lord the king!"
Da Israels konge gikk på muren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, herre konge!"
Og det skede, der Israels Konge gik forbi paa Muren, da raabte en Qvinde til ham og sagde: Frels, min Herre Konge!
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
Da Israels konge gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
And as the king of Israel was passing by on the wall, a woman cried to him, saying, Help, my lord, O king.
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, herre konge.
Da Israels konge gikk over byens mur, ropte en kvinne til ham: «Hjelp, min herre konge!»
Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
And whan the kynge of Israel wente vnto the wall, a woman cried vnto him and sayde: Helpe me my lorde O kynge.
And as the King of Israel was going vpon the wall, there cryed a woman vnto him, saying, Helpe, my lord, O King.
And as the king of Israel was goyng vpon the wal, there cryed a woman vnto him, saying: Help me my lord O king.
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
As the king of Israel was passing by on the wall, there cried a woman to him, saying, Help, my lord, O king.
And it cometh to pass, the king of Israel is passing by on the wall, and a woman hath cried unto him, saying, `Save, my lord, O king.'
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
And when the king of Israel was going by on the wall, a woman came crying out to him, and said, Help! my lord king.
As the king of Israel was passing by on the wall, a woman cried to him, saying, "Help, my lord, O king!"
While the king of Israel was passing by on the city wall, a woman shouted to him,“Help us, my master, O king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og han svarte: Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hjelpe deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
28Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
24Men det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
25Det var en stor hungersnød i Samaria. Se, de beleiret den, til et eselhodet ble solgt for åtti sekler sølv, og en fjerdedel av en kav dueavfall for fem sekler sølv.
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
5Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: Kan du hente litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
11Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
1En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten krukke med olje."
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
3Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
13Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde sagt til ham og advart ham mot, og han vogtet seg der, ikke bare én gang, men flere ganger.
11Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
8En dag dro Elisja til Sjunem, hvor det var en velstående kvinne. Hun overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han dro forbi, pleide han å gå inn der for å spise.
9Hun sa til sin ektemann: "Jeg skjønner nå at denne mannen som stadig går forbi oss, er en hellig Guds mann.
26Løp henne i møte og spør henne: 'Har du det bra? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?'" Hun svarte: "Det går bra."
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
2Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
18Og det skjedde etter gudsmannens ord til kongen: To mål bygg for en sjekel, og ett mål fint mel for en sjekel, skal være i morgen på denne tid ved porten til Samaria.
7Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
22Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."
23Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.
10Da sa Israels konge: "Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd!"
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
31Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
26Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'