Elisa får øksehodet til å flyte i Jordan
Profetsønnene sa til Elisja: Se, stedet der vi bor hos deg, er for trangt for oss.
La oss gå til Jordan og hente hver sin bjelke, og la oss bygge oss et sted der vi kan bo. Han svarte: Gå.
En av dem sa: Vær så snill og gå med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
Han gikk med dem. Da de kom til Jordan, hogde de trær.
Men da en av dem felte en bjelke, falt øksehodet i vannet. Han ropte: Akk, min herre! Det var lånt!
Gudsmannen sa: Hvor falt det? Han viste ham stedet. Da skar han av et trestykke og kastet det dit, og jernet fløt opp.
Han sa: Ta det opp. Og han rakte hånden ut og tok det.
Elisa avslører arameernes planer og advarer Israels konge
Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal min leir være.
Gudsmannen sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi det stedet, for arameerne har leiret seg der.
Israels konge sendte folk til det stedet gudsmannen hadde sagt ham og advart ham om. Han voktet seg der, ikke bare en eller to ganger.
Arams konge oppsporer Elisa og omringer Dotan
Da ble kongen av Aram urolig i sitt hjerte over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
En av hans tjenere sa: Ingen, min herre konge. Men profeten Elisja i Israel forteller Israels konge de ordene du taler i ditt sovekammer.
Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og gripe ham. Man fortalte ham: Se, han er i Dotan.
Da sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
Tjenerens øyne åpnes for hær av ild rundt Elisa
Da gudsmannens tjener sto tidlig opp og gikk ut, se, da hadde en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: Akk, min herre! Hva skal vi gjøre?
Han svarte: Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
Elisja ba og sa: HERRE, åpne hans øyne, så han kan se. HERREN åpnet den unge mannens øyne, og han så. Og se, fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt Elisja.
Arameerne blindes og ledes til Samaria av Elisa
Da de kom ned mot ham, ba Elisja til HERREN og sa: Slå dette folket med blindhet. Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Elisja sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, og jeg skal føre dere til den mannen dere leter etter. Men han førte dem til Samaria.
Da de var kommet inn i Samaria, sa Elisja: HERRE, åpne disse menns øyne, så de kan se. HERREN åpnet deres øyne, og de så. Og se, de var midt i Samaria.
Elisa befaler måltid og hjemsendelse; innfallene opphører
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Han svarte: Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og gå tilbake til sin herre.
Han laget et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de gikk til sin herre. Og arameerbandene kom ikke mer inn i Israels land.
Ben-Hadad beleirer Samaria; hungersnød og ekstreme priser
Etter dette samlet Benhadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
Det ble stor hungersnød i Samaria. De beleiret den til et eselhode ble solgt for åtti sekel sølv og en fjerdedel kab duegjødsel for fem sekel sølv.
Kongens møte med kvinnen avslører hungersnødens gru
Da Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
Han sa: Hvis HERREN ikke hjelper deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
Kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi hit din sønn, så vi kan spise ham i dag, og min sønn skal vi spise i morgen.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi hit din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær i stykker. Han gikk videre på muren, og folket så at han hadde sekkestrie innerst mot kroppen.
Kongen truer Elisa; budbringeren kommer med anklage
Da sa han: Gud gjøre slik og mer mot meg om Elisjas, Sjafats sønns, hode får stå på ham i dag!
Elisja satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Men før budet kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt bud for å hugge av mitt hode? Se til at dere stenger døren og holder ham fast i døren når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres fottrinn bak ham?
Mens han ennå talte med dem, kom budet ned til ham. Og han sa: Se, denne ulykken er fra HERREN. Hvorfor skal jeg lenger vente på HERREN?