Elisas profeti om overflod og stormannens tvil
Elisja sa: Hør HERRENS ord! Så sier HERREN: I morgen på denne tiden skal et mål fint mel koste en sekel og to mål bygg en sekel i Samarias port.
Da svarte den offiseren som kongen støttet seg på, gudsmannen og sa: Selv om HERREN laget vinduer i himmelen, kunne dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
De spedalske oppdager den tomme arameerleiren og forsyner seg
Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Sier vi: La oss gå inn i byen -- det er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og sitter vi stille her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, så lever vi. Dreper de oss, så dør vi.
De brøt opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, se, da var det ikke et menneske der.
For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester og lyden av en stor hær. De sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og Egypts konger til å komme over oss.
De brøt opp og flyktet i skumringen. De forlot sine telt, sine hester og sine esler, leiren slik den stod, og flyktet for livet.
Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt, tok derfra også og gikk og gjemte det.
De spedalske varsler byen; budskapet når kongens hus
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en gledesdag, og vi tier stille. Venter vi til morgenlyset, vil skyld ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
De kom og ropte til byens portvokter og fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, det var ikke et menneske der og ikke en menneskestemme, bare hester og esler som stod bundet og teltene slik de stod.
Portvokterne ropte og brakte bud inn i kongens hus.
Kongen mistenker en felle, men speidere bekrefter flukten
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de dratt ut av leiren for å gjemme seg på marken og sier: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og trenger inn i byen.
En av hans tjenere svarte: La noen ta fem av de gjenværende hestene som er igjen i byen -- de er jo som hele mengden av Israel som er igjen, som hele mengden av Israel som er gått til grunne -- og la oss sende og se.
De tok to vognhester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Dra og se.
De fulgte etter dem til Jordan. Og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbærerne vendte tilbake og fortalte kongen.
Folket plyndrer; ordet oppfylles, og stormannen dør
Folket gikk ut og plyndret arameernes leir. Et mål fint mel ble solgt for en sekel og to mål bygg for en sekel, etter HERRENS ord.
Kongen hadde satt den offiseren som han støttet seg på, til å ha oppsyn med porten. Folket tråkte ham ned i porten, og han døde, slik gudsmannen hadde sagt da kongen kom ned til ham.
Det skjedde slik gudsmannen hadde sagt til kongen: To mål bygg for en sekel og et mål fint mel for en sekel, i morgen ved denne tid i Samarias port.
Offiseren hadde svart gudsmannen og sagt: Selv om HERREN laget vinduer i himmelen, kunne dette da skje? Han hadde svart: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Slik gikk det ham, for folket tråkte ham ned i porten, og han døde.