Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo som fremmed hvor du kan, for HERREN har kalt på hungersnøden, og den skal komme over landet i sju år.

Kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen sa. Hun dro med sitt hus og bodde i filisternes land i sju år.

Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å rope til kongen om sitt hus og sin jord.

Kongen talte med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: Fortell meg om alle de store ting Elisja har gjort.

Og det skjedde mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, at kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, ropte til kongen om sitt hus og sin jord. Gehasi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisja vekket til live.

Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Kongen ga henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avlingen av jorden fra den dagen hun forlot landet og til nå.

Elisja kom til Damaskus. Benhadad, kongen av Aram, var syk. Man fortalte ham: Gudsmannen er kommet hit.

Kongen sa til Hasael: Ta en gave med deg og gå gudsmannen i møte og spør HERREN gjennom ham: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?

Hasael gikk ham i møte og tok med seg en gave, alt godt fra Damaskus, førti kamellaster. Han kom og stilte seg foran ham og sa: Din sønn Benhadad, Arams konge, har sendt meg til deg og sier: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?

Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du skal sannelig bli frisk. Men HERREN har vist meg at han skal dø.

Han holdt ansiktet stivt rettet mot ham til han ble flau. Og gudsmannen gråt.

Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette fyr på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres barn og sprette opp deres gravide kvinner.

Hasael sa: Hva er din tjener -- en hund -- at han skulle gjøre slike store ting? Elisja svarte: HERREN har vist meg at du skal bli konge over Aram.

Han gikk fra Elisja og kom til sin herre, som sa til ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa at du sannelig skal bli frisk.

Dagen etter tok han et tykt klede, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.

I det femte året til Joram, Ahabs sønn, Israels konge, da Josjafat var konge over Juda, begynte Joram, Josjafats sønn, å regjere som Judas konge.

Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i åtte år i Jerusalem.

Han vandret på Israels kongers vei, slik Ahabs hus hadde gjort, for Ahabs datter var hans hustru. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne.

Men HERREN ville ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovt ham å gi ham og hans barn et lys for alltid.

I hans dager falt Edom fra Judas herredømme og satte en konge over seg.

Joram dro over til Sa'ir med alle sine vogner. Han sto opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, og vognhøvedsmennene. Folket flyktet til sine telt.

Men Edom falt fra Judas herredømme, og slik er det den dag i dag. På samme tid falt også Libna fra.

Resten av Jorams gjerninger, alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Judas kongers krønikebok?

Joram la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Akasja ble konge i hans sted.

I det tolvte året til Joram, Ahabs sønn, Israels konge, ble Akasja, sønn av Joram, Judas konge.

Akasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mors navn var Atalja, datter av Omri, Israels konge.

Han vandret på Ahabs hus' vei og gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, slik Ahabs hus, for han var svigersønn i Ahabs hus.

Han dro med Joram, Ahabs sønn, til krig mot Hasael, Arams konge, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.

Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å la seg helbrede for de sårene arameerne hadde slått ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Akasja, sønn av Joram, Judas konge, dro ned for å se til Joram, Ahabs sønn, i Jisreel, for han var syk.